Viktigheten av vårt felles språkfellesskap

Norden har en felles visjon om å være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.  

Språkfellesskapet er viktig for nordisk samarbeid og i mange grensekryssende møter: Alt fra barn på fotballcup, til en pensjonist på hytta i nabolandet, eller – i næringslivet – et møte hvor en er usikker på hva fagtermer heter på engelsk. Språket gjør Norden til et stort hjemmeområde, der over 27 millioner mennesker kan bo, studere og jobbe på tvers av grensene. Det er språkfellesskapet som i stor grad har gjort det mulig med et felles arbeids- og studiemarked i Norden, som mange nyter godt av og de fleste tar for gitt.

‍

Forslag til ny språkdeklarasjon – lavere ambisjoner med tiden?

I 2006 sluttet de nordiske utdanningsministerne seg til en felles erklæring/deklarasjon om språk. Denne var ambisiøs og satte konkrete mål i den nordiske språkpolitikken. Den hadde blant annet presise formuleringer om at vi skal forstå hverandre på tvers av de skandinaviske språkene; om våre språklige rettigheter; om å styrke nabospråkundervisningen i skolen; og om eksponering for nabospråkene i tv og film.

Det er synd at dette er skiftet ut – i det nye forslaget til nordisk språkdeklarasjon – med en svakere formulering om språkforståelse, og ingen omtale av språklige rettigheter, nabospråkundervisning eller nabospråk i offentligheten.

Det kan se ut som små språklige variasjoner mellom deklarasjonen og det nye utkastet, men konsekvensene er store. Det er stor forskjell på den opprinnelige deklarasjonens mål om at «alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk» og det nye forslagets mål om at alle nordboere «kan kommunisere på minst ett skandinavisk språk». I deklarasjonen ligger en forventning om en gjensidig språkforståelse – at begge parter forstår nabospråket. Nordisk ministerråds egen undersøkelse om språkforståelse i Norden peker nedover. Det nye forslaget legger opp til at denne trenden vil fortsette.

Norsk lov går i motsatt retning

I Norge ble en ny språklov vedtatt i 2022. Denne sier at en har rett til å bruke dansk og svensk i møte med norske myndigheter. Det innebærer en forventning om gjensidig språkforståelse – en kan forvente at den andre parten forstår hva en sier, og det forventes at en selv forstår svaret på nabospråket. En revidert språkdeklarasjon bør også ha forventninger til gjensidig språkforståelse.

‍

Foreningene Norden foreslår:

1.     at den nye deklarasjonen ivaretar målet om at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk.

2.    at den nye deklarasjonen oppfordrer til følgende for å nå målet:

·      at nabospråkundervisningen i skolen styrkes

·      at Nordens samfunnsbærende språk bør være godt synlig i det offentlige liv, for eksempel på tv og film

·      at tilgjengeligheten til bøker på Nordens samfunnsbærende språk oppmuntres 

3.    at den nye deklarasjonen inkluderer nordboeres språklige rettigheter, som i deklarasjonen fra 2006. Deklarasjonen fremhever retten til:

·      å tilegne seg et samfunnsbærende språk

·      å tilegne forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene

·     å tilegne et språk med internasjonal rekkevidde

·     å bevare og utvikle sitt morsmål og sitt nasjonale minoritetsspråk

4.   at den nye deklarasjonen, slik somdeklarasjonen fra 2006, fremhever at Nordens samfunnsbærende språk bør kunne brukes som vitenskapelige språk.

‍

‍

Tone Wilhelmsen Trøen - leder Foreningene Nordens Forbund 2023, Norge

Lars Barfoed, Danmark

Kim Berg, Finland

Torbjörn Nyström, Færøyene

Hrannar Björn Arnarsson, Island

Åsa Torstensson, Sverige

Maiken Poulsen Englund, Åland

Maria Karjalainen, Foreningene Nordens Ungdomsforbund

‍