Foreningen Norden mener:

1. at NRKs innholdsforpliktelser på et overordnet og prinsipielt plan fortsatt må ha et nordisk perspektiv som fremkommer eksplisitt

2. at NRK bidrar til å oppfylle forpliktelser og forventinger i nordiske avtaler og lov om språk og språkforståelse, og derfor unngå dubbing av dansk- eller svensktalende programmer

Derfor foreslår Foreningen Norden et tillegg i § 22:

NRK-plakat

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile det kulturelle mangfoldet i folket. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

§ 22 NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene. NRK skal i hovudsak sende produksjoner med dansk og svensk tale på originalspråket.

Innhold:

Begrunnelse

Nordiske avtaler og intensjonen i Lov om språk må forankres

Helsingforsavtalen

Deklarasjon om nordisk språkpolitikk

Lov om språk

Språkrådet om loven

Våre naboland følger opp avtalene

Danmarks Radios

Sveriges Television

Sveriges Radio

Tidligere merknader fra Familie- og kulturkomiteen

Begrunnelse

Det er bred politisk enighet om å prioritere nordisk samarbeid. Regjeringen skriver i sin plattform at «Regjeringen vil utvikle og fordype det nordiske samarbeidet på en rekke felt.» Norden og det nordiske fellesskapet er viktige for å sikre Norges innovasjonskraft og omstillingsevne. NRK må ha et tydelig ansvar for å styrke det nordiske kulturfellesskapet.

Norsk samfunnsliv, kultur og språk er uløselig knyttet til det nordiske fellesskapet. Norsk og samisk kultur og identitet og kan ikke forstås uten en nordisk kontekst. Med det nordiske kultur- og språkfellesskapet har nordmenn en kulturell hjemmebane med 27 millioner mennesker.

Nordiske avtaler og intensjonen i Lov om språk må forankres

Inngåtte nordiske avtaler og traktater må følges opp nasjonalt og uttrykkes i et så viktig mandat som det NRK sitt er.

Helsingforsavtalen (1962).

Artikkel 13: For å støtte og styrke den kulturelle utviklingen skal avtalepartene fremme det frie nordiske folkeopplysningsarbeidet og utveksling innenfor litteratur, kunst, musikk, teater, film og de øvrige kulturområder, hvorunder bl.a. de muligheter radio og televisjon byr på, bør utnyttes.”

Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006):

Nordisk språkpolitikk tar utgangspunkt i at alle nordboere har rett til:

• å tilegne seg forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene, slik at de kan delta i det nordiske språkfellesskapet.

En nordisk språkpolitikk bør derfor sikte mot:

• at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk.

For å oppnå målene bør:

• Nordens samfunnsbærende språk være godt synlige i det offentlige liv, for eksempel på tv og film.

Lov om språk (2022)

§ 8.Skandinaviske språk

Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ. Offentlege organ kan svare på norsk.

Språkrådet om loven:

Nabospråkparagrafen i den nye språkloven bidrar til gjennomføringen av den nordiske språkkonvensjonen i nasjonal rett i Norge. Loven er mer konkret og lettere å utlede rettigheter fra enn konvensjonen. En konvensjon forstås tradisjonelt som et uttrykk for statenes forpliktelser overfor hverandre, mens det er i den nasjonale lovgivningen at vi finner det offentliges forpliktelser overfor borgerne. Språkkonvensjonen har formuleringer som signaliserer en intensjon. I språkloven er denne intensjonen blitt til en konkret rettighet som gjelder her og nå, og som setter den enkelte i stand til å kreve sin rett. Også den nye norske tolkeloven bidrar til å konkretisere språkkonvensjonens regler om tolketjenester, og i forslaget til ny norsk forvaltningslov ligger det en eksplisitt henvisning til språkkonvensjonen.

Lovregelen bygger på en forventning om gjensidig nabospråkforståelse. Det norske Stortinget forventer at offentlige myndigheter har tilstrekkelig språkkompetanse til å motta og forstå henvendelser på dansk og svensk, og forventer tilsvarende at den som bruker dansk eller svensk, forstår et svar på norsk.

Språklovens nabospråkparagraf og språkkonvensjonens artikkel 2 er formulert forskjellig. Etter språkkonvensjonen er retten til å henvende seg på dansk eller svensk gitt til den som er «borger i en kontraherende stat». Den norske språkloven går lenger, for etter loven gjelder rettigheten for «[a]lle». Enhver kan altså henvende seg til norske myndigheter på dansk eller svensk.

Våre naboland følger opp avtalene

”Danmarks Radios public service-kontrakt for 2019-2023: ”

3.5. Regional dækning og dækning af mindretal i grænselandet, grønlandske og færøske forhold og de nordiske lande

DR skal fortsat have fokus på dækning af hele Danmark, så den afspejler mangfoldigheden i de forskellige dele af landet. DR’s dækning af regionale forhold skal styrkes på tværs af platforme. DR’s regionale enheder friholdes derfor for den aftalte reduktion af DR’s ramme.

DR skal dække mindretal i grænselandet, grønlandske og færøske forhold og de nordiske lande.

DR skal i sin public service-redegørelse redegøre for:

· DR’s regionale dækning.

§ DR’s indsats inden for dækning af mindretal i grænselandet, grønlandske og færøske forhold og de nordiske lande.

3.6. Dansksprogede og europæiske programmer

Danske programmer og dansk sprog: DR skal lægge vægt på programmer med dansk eller andet nordisk sprog som originalsprog [..Ved programmer med andet nordisk sprog som originalsprog forstås programmer, som har et af de nordiske lande som produktionsland.

]. DR skal desuden lægge vægt på et korrekt og forståeligt dansk i programmerne samt føre en aktiv sprogpolitik.

Pkt. 7 DR skal lægge vækt på tv-programmer med dansk eller andet nordisk sprog som origianlsprog. ... DR skal i sin public service-redegørelse redegøre for: -Omfanget af dansksprogede programmer og programmer med andet nordsik sprog i tv, herunder egenproducerede programmer – DRs sprogpolitik”

Sprogpolitikk for DR:

Den nordiske sprogdeklaration, som Sprog til tiden i vidt omfang støtter sig til, blev i 2006 underskrevet af de nordiske undervisningsministre, i Danmarks tilfælde af videnskabsministeren. Målet heri er at sikre regionens hovedsprog, styrke sprogforståelsen nabolandene imellem samt at give skandinaver kendskab til mindst to fremmedsprog. Overordnet er ambitionen at gøre Norden til en global foregangsregion, når det gælder sprogkundskaber og indsigt i sprogets funktioner.

5. Det nordiske sprogfællesskab

DR ønsker at bidrage aktivt til fremme af det nordiske sprogfællesskab

Er det danske sprog ikke for alvor truet, så er det til gengæld ved at være sidste udkald for det nordiske sprogfællesskab. Sådan lød i hvert fald udmeldingen fra et enigt kultur- og undervisningsudvalg i Nordisk Råd den 23. september 2008.

Mange unge i Norden vælger at tale engelsk sammen, da kendskabet til sprogene i broderlandene er for nedadgående. Med landenes lange fælles historie er dette ikke kun et sprogligt, men også et kulturelt tab. Samtidig er udviklingen paradoksal, når man sammenholder den med integrationsudviklingen på arbejdsmarkedet i Øresundsregionen.

At vende sprogudviklingen i Norden kræver en indsats på flere fronter, ikke mindst undervisningsmæssigt, men DR bør påtage sig et medansvar. De nordiske landes sprog og kultur skal fylde mere i programfladen, end de gør i dag, og internordiske samproduktioner bør udbredes til flere områder end B&U og DR Drama. I DR’s produktion findes der eksempler på, at DR-medarbejdere interviewer nordmænd på engelsk. Det bør ikke forekomme, med mindre det er redaktionelt begrundet.

Sverige

”Tillstånd för Sveriges Television AB” 2020-2025: §9 ”Program om och från de nordiska grannländerna ska sändas i styfte att stärka den nordiska kulturgemenskapen.”

”Tillstånd för Sveriges Radio AB”2020-2025:§8 Program om och från de nordiska grannländerna ska sändas i syfte att stärka den nordiska kulturgemenskapen.”

Signaleffekten vil være svært uheldig overfor et norsk publikum og våre naboland dersom det nordiske perspektivet fjernes fra NRK-plakaten.

Tidligere merknader fra Familie- og kulturkomiteen:
«Familie- og kulturkomiteen skrev bl.a. i merknadene om NRKs innholdsforpliktelser (Inst 178 S 2014-2015) til Meld St. 38 2014-2015 (Open opplyst Allmennkringkasting og mediemangfald):

«Komiteen peker på at teksting også har en språkpolitisk side og ønsker at barn skal kunne fortsette å høre andre nordiske språk enn norsk på NRK, ved at det gjøres en grundig vurdering før man velger å dubbe dansk- og svenskspråklige barneprogram.» (2.17.6)

Komiteens flertall «Det har en selvstendig verdi at barn får høre andre nordiske språk, og derfor bør ikke produksjoner med dansk og svensk tale dubbes i sendinger fra allmennkringkastere.» (2.7)

«Komiteen viser til bruk av de norske språkene i det nordiske språkområdet og vil understreke den viktige oppgaven NRK har med å styrke og utvikle disse språkene.» (2.7)