Målene for nordisk språkpolitikk

Mest kritisk mener vi det er at den forpliktende målsetningen om gjensidig nabospråkforståelse savnes i det nye forslaget. Dette er ikke i tråd i med Helsingforsavtalens prinsipp om å søke å besvare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det kulturelle og sosiale området.

Til avsnittet Målene for nordisk språkpolitikk oppfordrer vi sterkt til å beholde følgende formulering under punkt 2 fra den nåværende nordiske språkdeklarasjonen (2006):

«En nordisk språkpolitikk bør derfor sikte motat alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk».  

I det nye forslaget sies kun følgende under punkt 2 om målene:

«at alle personer som er fast bosatt i et av de nordiske landene kan kommunisere på minst et skandinavisk språk, så de kan ta del i det nordiske språkfellesskap».

Foreningen Norden mener at den nye formuleringen er langt mindre ambisiøs, og at helt sentrale mål for nabospråkforståelsen utelates. Vi savner det eksisterende målet om at man skal kunne forstå hverandre på tvers av dansk, norsk og svensk – altså en forpliktende målsetning om gjensidig nabospråkforståelse.

Nordboeres språklige rettigheter

Vårt argument over blir spesielt avgjørende ettersom også avsnittet Nordboeres språklige rettigheter er fjernet fra det nye forslaget. Den nåværende deklarasjonen (2006) omtalte viktige rettigheter, som blant annet:

«alle nordboere har rett til å tilegne seg forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene, slik at de kan delta i det nordiske språkfellesskapet».

Vi kan forstå behovet for en forkortet utgave av språkdeklarasjonen, men vi mener i dette tilfellet at det tydelig går på bekostning av deklarasjonens innhold og formål. Eksempelvis uteblir oppfordringen til å styrke nabospråkundervisningen i skolen, som vi mener bør beholdes (fra den eksisterende språkdeklarasjonens avsnitt Fire saker å arbeide med).

Dette bør i noen form bestå som en uttalt del av deklarasjonen, fordi det er så avgjørende for nabospråkforståelsen. Nordisk ministerråds egen undersøkelse Har Nordenet språkfellesskap? (2021) viser at nabospråkforståelsen peker nedover. Analysen omtaler de gode engelskkunnskapene i Norden, men også at flere unge har meldt om at kommunikasjonen er friere, og fellesskapet sterkere, når man kommuniserer på skandinavisk. Analysen konkluderes, på lite ambisiøst vis, med at det er lite man får gjort med det engelske språkets økende rolle.

Den nedadgående nabospråkforståelsen må adresseres, og den nye språkdeklarasjonen er en mulighet til å peke ut en retning i språkpolitikken. Foreningen Norden mener at den kan og bør stille forventninger til nabospråkforståelse som et mål, samt nabospråkundervisning i skolen som et middel.

Styrking av nabospråkforståelsen i norsk lov

Norge har nå styrket sin innsats for nabospråkforståelsen, og vi opplever at forslaget til ny nordisk språkdeklarasjon går i motsatt retning. Den nye språkloven i Norge, som trådte i kraft i 2022, stiller klare forventninger om at man kan kommunisere på tvers av de skandinaviske språkene (Lov om språk (2022) § 8. Skandinaviske språk).

Spesifikt sier loven at man har rett til å benytte dansk og svensk i kommunikasjon med norske offentlige organ, som altså innebærer et krav om nabospråkforståelse. Norges nye språklov samsvarer godt med den eksisterende nordiske språkdeklarasjonen, og en ny nordisk språkdeklarasjon bør ikke senke ambisjonsnivået.

Visjon 2030

Etter Foreningen Nordens syn er forslaget til ny språkdeklarasjon i strid med det nordiske samarbeidets Visjon 2030. Den nåværende nordiske språkdeklarasjonen (2006) er mer på linje med visjonen.

De nordiske statsministernes visjon, om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region frem mot 2030, er ambisiøs. For at en skal leve opp til ambisjonen om å bli verdens mest integrerte region må språkpolitikken styrkes, ikke svekkes. Språket er en bærebjelke for integrasjonen i Norden, og vi ser ikke hvordan en forkortet og mindre ambisiøs språkdeklarasjon bidrar mot visjonen. Foreningen Norden mener derfor at en ny nordisk språkdeklarasjon må beholde den etablerte forpliktelsen til forståelse på tvers av de skandinaviske språkene.