NRK i brytningsfasen: Vi må samarbeide mer i Norden

Når tech-giganter kjemper om seernes oppmerksomhet, og nordiske verdier er under press, peker kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen på nordisk samarbeid som nøkkelen til fremtiden. – Vi er små språk- og kulturområder som kjemper i det store internasjonale havet, sier hun.

Tekst: Karoline Sandborg. Foto: Charlotte Sverdrup

– Konkurransen om folks tid og oppmerksomhet er ekstrem og har aldri vært tøffere. Mediene er under press, og de nordiske allmennkringkasterne står i en særstilling. Hvis NRK skal fortsette å være en garantist for demokrati og fellesskap, må vi jobbe enda tettere sammen. 

NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen skal straks forklare hvorfor nordisk samarbeid blir viktigere enn noensinne – fra felles dramasatsinger til styrket nyhetsutveksling. Men aller først: 

– Har dere fått tilbud om kaffe? 

Tiden der Norges kringkastingssjef var en litt utilnærmelig karakter, som for det meste satt skjult bak skrivebordet, man kan se for seg at det også gjerne var i en sky av sigarettrøyk på Marienlyst – er over. Vibeke Fürst Haugen sikrer kaffeserveringen og peker og forklarer entusiastisk mens hun viser oss rundt på det sagnomsuste og fredede kontoret. Mest opptatt er hun av restaurert eikepanel og en hemmelig dør bakerst i kontoret som gjemmer en trapp som fører ned til møterom, som tyskerne bygde i sin tid. 

 – Jeg elsker NRK! stråler hun, og bevisene er overveldende. Den første kvinnelige kringkastingssjefen startet på «gølvet» i NRK i 1994, og med bakgrunn som programskaper, produsent og leder for Marienlyst-divisjonen, har hun jobbet seg oppover i NRK-systemet de siste 31 årene. Og lang erfaring kommer godt med i dag. Kombinert med en åpen lederstil skal en ekstrem konkurransesituasjon samt nedbemanning og kutt på 200 millioner kroner så langt i år håndteres med dialog og samhandling – og nordisk samarbeid.  

– Dramasamarbeidet mellom nabolandene blomstrer virkelig, sier kringkastingssjefen, og er kjapt ute med å nevne Nordvision, navnet i det nordiske TV-samarbeidet fra 1959.

Gjennom dette nettverket blir det utvekslet veldig mange programmer, i 2024 var tallet totalt cirka 4200. DR (Danmark), SVT (Sverige), RÚV (Island), YLE (Finland) og NRK deler alt fra drama og dokumentarer til barneprogrammer. I tillegg er utveksling av nyheter og arkivinnhold viktige og velfungerende samarbeid.Også Grønland, Færøyene og Sveriges Radio er med som assosierte medlemmer. 

– Ta Exit for eksempel, sier Vibeke. 

– Alle de tre sesongene i den serien er blitt en stor suksess og har truffet et bredt publikum i alle de nordiske landene. Store dramasatsinger krever betydelige investeringer, og nettopp derfor er det nordiske samarbeidet så verdifullt.

Men det er ikke bare drama som står på den felles agendaen for de nordiske kringkasterne fremover. En større samarbeidssatsing rundt Sámi Grand Prix er under planlegging. NRK ser nå mot Finland og Sverige for å styrke det samiske medietilbudet.

– Å rekruttere samiske journalister er en stor utfordring for alle mediehusene, forklarer kringkastingssjefen. 

– Ved å samarbeide på tvers av landegrensene kan vi sammen styrke rekrutteringen av unge journalister på tvers av Sapmi. Dette blir stadig viktigere fremover.

Dette grenseoverskridende initiativet representerer en ny fase i det nordiske mediesamarbeidet, der bevaring og utvikling av samisk språk og kultur står sentralt.

Tillitens rolle i nordisk allmennkringkasting

De nordiske landene topper demokratiindeksene år etter år, og høy grad av tillit er en rød tråd. I en tid der nordiske verdier utfordres globalt, står de nordiske allmennkringkasterne i en særstilling. Med høy tillit fra befolkningen og en sterk demokratisk funksjon, representerer de noe unikt i dagens medielandskap.

– Denne tilliten er viktig og skjør, sier Vibeke. Hun fremhever også betydningen av redaktørstyrte medier som nyter stor tillit i befolkningen.

– Vi har kanskje i mange år tenkt at “sånn er det bare her”. Men tilliten mellom publikum og kringkasteren er unik for Norden, og noe som må hegnes om for fremtiden.

NRK har et helt spesifikt mandat, gjennom NRK-plakaten. 

– NRK skal styrke og utvikle demokratiet, samle og engasjere alle som bor i landet og løfte opp det rike norske og samiske språket og kulturen, sier hun og lener seg frem i stolen. 

Samtidig har den samme plakaten også en tydelig nordisk dimensjon. Her blir det stadfestet at: «NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.» Dette er ikke bare en formell forpliktelse, men en viktig del av NRKs samfunnsoppdrag. 

– Det handler om å bygge broer mellom de nordiske landene i en tid der demokratiske verdier ikke kan tas for gitt, understreker hun. Hun ser på sin rolle som kringkastingssjef som en viktig etappe.  

– Jeg har fått stafettpinnen nå, og jeg skal løpe så langt jeg kan med den. 

En robot til besvær?

Vibeke erkjenner at med tilliten følger også et stort ansvar – særlig i en tid der medielandskapet er i rask endring. For hva kan skje når publikum ikke er enige i metodene eller produktene som rikskringkasteren tilbyr? Den syntetiske stemmen som oversetter svensk og dansk til norsk er et eksempel på dette. Den har skapt heftig debatt. Hva nå, når krav om tilgjengelighet møter krav om å bidra til kunnskap om språk? Opprinnelig, da den ble introdusert i 2013–2014 skulle robotoversetteren hjelpe personer med hørselshemming eller andre utfordringer. Men etter pandemien, da NRK begynte å sende TV-innhold på radio, økte bruken betydelig. Nå oversettes alt ikke-norsk innhold automatisk, inkludert svensk og dansk – til manges frustrasjon.

– La meg forklare bakgrunnen, sier kringkastingssjefen. 

– Dette handler først og fremst om tilgjengelighet. NRK har et lovpålagt krav om at alt innhold skal være tilgjengelig for alle – uansett forutsetninger.

Paradokset er tydelig: Når alt oversettes automatisk, mister særlig unge lyttere muligheten til å utvikle egen forståelse av nabospråkene. Dette står i direkte kontrast til NRKs mandat om å styrke nordisk språkforståelse.

– For oss som har alle sanser intakt, kan oversettelsen virke unødvendig og irriterende, sier Vibeke. – Men for mange er dette en nødvendig tjeneste for å kunne ta del i det nordiske innholdet.

Foreningen Norden har vært krystallklar: Vi ønsker å fjerne den automatiske oversettelsen av svensk og dansk.

– Det er en problemstilling knyttet til hva vi velger å bruke en syntetisk stemme til, avslutter hun, – men tilgjengelighetskravet er årsaken til at den stemmen brukes i dag.

Men kringkastingssjefen lover forbedringer.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle bedre løsninger. Dette er noe vi diskuterer jevnlig, og kvaliteten på oversettelsene vil bli betydelig bedre. 

– Etter dette, regner jeg med at temaet barn og dubbing skal opp, sier kringkastingssjefen, også kjent som «k-sjefen», rutinert. Hun er kjent med Foreningen Nordens kjernesaker, og hun har helt rett. 

– Det er barn og unge som bruker NRK aller minst, og NRK jobber intenst til enhver tid med å finne ut hva som engasjerer dem, sier Vibeke. Hun viser til at det var andre tider for NRK før.

– Da jeg vokste opp, var det slik at alle barn så på NRK, og da de ble ungdommer, forsvant de – og så kom de tilbake som voksne. Det var en del av den norske biologien, kan man nesten si. Slik er det ikke lenger, forteller hun. – Nå kjemper alle om oppmerksomheten til publikum, selv rikskringkasterne i Norden.

– Vi står i en knallhard konkurranse, aller mest med de store internasjonale aktørene, tech-gigantene, de kjempestore mediegigantene, som har ubegrensede mengder med ressurser. Når vi skal forsøke å nå igjennom med vårt innhold, må vi hele tiden passe på at vi gjør det vi tror er riktig, med det som faktisk når frem til publikummet vårt. 

En del av det NRK mener er riktig, er å dubbe svensk og dansk originalinnhold for barn til norsk. Foreningen Norden mener det er fordummende og unødvendig samt at det frarøver mange barn og unge kjennskapen til viktige nabospråk og et kulturelt hjemmeområde med 27 millioner mennesker. 

Balanse mellom tilgjengelighet og språklæring

– Vi skal la barn få lov til å kjenne seg igjen i og identifisere seg med vårt innhold. De skal få se ting de kjenner igjen i på et språk som de forstår, forklarer Vibeke. Men likevel, hvorfor dubbe? Eksponering for språkene over tid ville sørget for at barna med enkelhet lærte dem å kjenne. 

– Selvsagt kan man si, hadde det ikke vært fint om vi også lærte dem de andre skandinaviske språkene? Jo, men barna velger ikke innhold på de andre skandinaviske språkene. Så da er vi like langt, mener Vibeke. 

Foreningen Norden har tidligere vært i kontakt med språkforsker Nina Gram Garmann. Hun er professor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet og forsker på barns språkutvikling og språkmiljø i barnehagen. Garmann mener det ikke gir mening at NRK velger bort nabospråk og samtidig beholder dialektmangfold. Språkprofessoren pekte på at setesdaldialekten kan være langt vanskeligere å forstå for barn enn svensk riksmål. Garmann mener også at barne-TV på mange måter er ideelt for et første møte med et nabospråk, da mange modaliteter er i bruk, det er ikke bare språket som formidler innholdet. På TV har man bilde, man kan formidle med kroppsspråk, med ansiktsuttrykk, med kostymer, med miljøet rundt. 

– Jeg helt enig med den forskeren du siterer. Det ville vært rart om jeg ikke var det, men vi har altså et oppdrag om å nå ut med vårt innhold, og da må vi gjøre det på den måten som vi ser treffer barn. Det er ingen i NRK som ønsker at barn ikke skal lære seg skandinaviske språk, snarere tvert imot, understreker hun.

– Det nordiske samarbeidet og utviklingen av nordisk barneinnhold har vært viktig i veldig mange tiår. Der hvor vi kan putte inn, og der hvor vi synes at det ikke hemmer tilgangen for norske barn at det er et annet språk, gjør vi de vurderingene, avslutter Vibeke. 

Joakim Reigstad: NRKs øyne og ører i Norden

Vi må selvsagt innom Foreningen Nordens husvarme venn, Norden-korrespondent, Joakim Reigstad også, i et intervju med kringkastingssjefen. I en tid der Norden står overfor nye geopolitiske utfordringer, har NRK styrket sin tilstedeværelse i regionen. Sentralt i denne satsingen står NRKs nordiske korrespondent.

– Den satsingen er viktig for oss, sier Vibeke. 

– Vi er veldig opptatt av vår utenriksdekning og vår utenriksjournalistikk. Hele vår utenriksoperasjon har vi styrket de siste årene, blant annet med en nordisk korrespondent. Nå som sikkerhetspolitikken og utenrikspolitikken utvikler seg som den gjør, blir det veldig viktig for oss å ha et tettere samarbeid på flere områder. 

Reigstads rapporter har dekket alt fra koronapandemien til Russlands invasjon av Ukraina og nordisk forsvarssamarbeid. Og alt imellom der.

– Vi har gått fra korona til krig, og nå snakker vi om Trumps interesse på Grønland. Det er helt andre ting som kreves av oss enn før. I den nye virkeligheten blir Reigstads arbeid enda viktigere. Hans innsikt og analyser hjelper norske seere å forstå de raske endringene i vår egen region.

Vi trenger hverandre mer enn noensinne

Vibeke Fürst Haugen har lenge vært en del av NRKs nordiske nettverk. Fra ulike posisjoner i NRK har hun sett verdien av det nordiske samarbeidet opp igjennom årene, og nå, som kringkastingssjef, ser hun det tydeligere enn noen gang.

– Det er ikke så mange andre som er kringkastingssjefer i hvert land. I Sverige er det tre, men ellers er vi få. De nordiske kringkastingssjefene har jevnlige møter for å diskutere felles utfordringer og muligheter.

Vibeke beskriver møtene som viktige både på et faglig og personlig plan. Samarbeidet blir stadig tettere, og på siste møte diskuterte de nordiske kringkastingssjefene hvordan de kan styrke båndene ytterligere. 

– Vi kommer til å trenge hverandre mer i fremtiden. Å stå alene, er ikke noe alternativ. Når vi ser hva som skjer rundt oss nå, i en tid der demokratiske verdier utfordres globalt, må de nordiske allmennkringkasterne stå sammen – sterkere enn noen gang!