Får elevene lytte for lite i språkopplæringen?

Mange norske elever er nok vant til at undervisningen om nabospråkene ofte går ut på å forsøke å tyde et dikt, og videre samtale om ord som er forskjellige fra eget morsmål. Enkelte, dyktige elever vil blant annet fort se at det er visse likhetstrekk mellom svensk og nynorsk. Muligens følger en mer eller mindre fruktbar samtale i plenum om likheter og forskjeller mellom språkene. Kanskje kommer klassen også frem til at dansk er enkelt å lese, men vanskeligere å forstå muntlig, og neimen er det ikke motsatt på svensk. Muligens ender nabospråksundervisningen her, før man går videre til å undervise om andre «norskfaglige emner»?

Still spørsmål til teksten

Torben Mundbjerg, lektor ved lærerutdannelsen ved Københavns Professionhøjskole, utfordret denne formen for nabospråksundervisning, da han holdt et engasjerende kurs for lærere på Voksenåsen. Noe av det Mundbjerg poengterte viktigheten av, var å lytte. Ikke høre, men lytte. Spill av en tekst på dansk eller svensk, og la elevene lytte til lydene. Ved å lukke øynene og lytte, kan elevene prøve å gjenkjenne ord som er like på eget morsmål. Kanskje må teksten lyttes til flere ganger, og etter hvert vil flere og flere ord bli tydelige. La elevene skrive spørsmål til teksten og lytt igjen. Fikk de noen svar? Etter hvert kan klassen lese teksten sammen, og se om de forstår enda mer.

Å gjøre språket til sitt eget

Kursdeltakerne på lærerseminaret fikk i oppgave å lesediktet Ægteskapet av Pia Tafdrup høyt for hverandre – på dansk (et nydelig dikt, forresten). En skrekkelig vanskelig oppgave, eller?Mundbjerg forklarte at ved å lese teksten høyt for elevene, selv på haltende dansk, ville språket bli ufarliggjort. Kanskje kan elevene selv prøve seg etterpå?

Ved gjentatt høytlesning, lytting, leselek, rollespill og utforsking av tematikk og språk, vil nabospråkforståelsen bli styrket. Elevene gjør språket til sitt eget, og kan ta i bruk egne språkkunnskaper i møte med språk som føles fremmede.

Slik blir hele den rike nordiske litteraturen tilgjengelig for elevene. Mens lærerne står friere til å velge tekster som best illustrerer poenget i det elevene skal lære og utforske, uavhengig av språk. Sammen vil dette bidra til en større nordisk samhørighet, siden språket er vår viktigste kulturmarkør.

Trafikklysmodellen – et innblikk i fellestrekk

Når elever møter en tekst som er skrevet på enten dansk eller svensk, vil elever kjenne igjen mange ord fra sitt eget morsmål. Trafikklysmodellen er et godt verktøy for å vise eleven hvor mange ord som er like, nokså like eller forskjellige fra eget morsmål. Du kan prøve selv ved å finne en tekst på enten svensk eller dansk, videre markerer du alle ordene som er like med en grønn tusj. Du vil kjapt se at det er ganske mange grønne markeringer på arket, før du med gul tusj markerer alle ord som er ganske like. Til slutt kan du markere de ordene som er helt ulike med rødt – du vil se at det er overraskende få. Still deg spørsmålet: Forstår jeg ordene markert i rødt, ut ifra hva som ellers står i teksten eller setningen? Hvis ikke, kan du slå opp ordet i en ordbok. Slik blir vokabularet utvidet på nabospråket, samtidig som du blir bevisst på at det er særdeles mange like og nokså like ord i de skandinaviske språkene.

‍

Trafikklysmodellen kan også benyttes på de øvrige nordiske språkene, fordelingen av fargene vil bli en annen. Foreningen Norden har poengtert i sitt prinsipprogram at kunnskapen om både finsk og islandsk språk bør styrkes, og denne øvelsen er et perfekt verktøy for å gjøre akkurat det.

‍

Tekster på alle de nordiske språkene får du tilgang til ved å logge deg inn på nordeniskolen.org. Trafikklysmodellen var én av metodene Mundbjerg presenterte på Foreningen Nordens lærerseminar. Foreningene Nordens forbund har allerede beskrevet trafikklysmodellen på nordeniskolen.org, og vi oppfordrer alle til å ta i bruk undervisningsplattformen i klasserommet – helt gratis!

‍