Nordens språkpris 2016 til SKAM

I sin begrunnelse sier juryen blant annet at Skam er et godt eksempel på at dubbing av skandinaviske filmer og serier ikke er nødvendig. «Originalspråket er med andre ord en viktig del av seer-opplevelsen, en identitetsmarkør som er annerledes, men likevel så kjent og lik ens egen at den enkelt kan tas opp i eget repertoar. Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og sejt blant unge nordboere som årets prisvinner».

– Vi er veldig stolte og glade for å få Nordens språkpris, sier Håkon Moslet, redaksjonssjef i NRK P3. – Jeg mener også at det er veldig fortjent, all den tid Skam har fått skandinavisk ungdom til å interesse seg for norsk og innse at vi tilhører samme språkfamilie. Skam bygger språkbro til resten av Norden. Det er utrolig gøy.

Regissør og manusforfatter Julie Andem vil motta prisen, som er et kunstverk av den Helsingfors-baserte kunstneren Visa Norros.

Foreningen Norden deler årlig ut Nordens språkpris «til en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen». Det er syvende gang at Nordens språkpris deles ut. Tidligere vinnere er Fredrik Skavlan (2010), Timbuktu (2011), Ghita Nørby (2012), Vigdís Finnbogadóttir (2013), Jakob Oftebro (2014) og Martti Ahtisaari (2015).

Juryens begrunnelse for Nordens språkpris 2016:

En ny dramaserie så dagens lys i 2015. Målgruppe: Jenter på 15-16 år. Med grundige bakgrunnsundersøkelser av målgruppens interesser, ble utfordringen med å slå an hos en krevende målgruppe mestret til fulle. Suksessen var et faktum.

Interessen spredte seg raskt langt utover målgruppen. Først til en bred aldersgruppe, og deretter utover landegrensene. For også resten av Norden fikk øyene opp for Skam. Nordiske medier har hyllet serien med superlativer, rettighetene er kjøpt av Danmark, Finland, Island og Sverige.

Men unge nordboere har slett ikke hatt tålmodighet til å vente på sending i tradisjonelle TV-kanaler. De har heller oppsøkt p3.no for å følge serien fortløpende – med original tale, og med ingen eller norsk teksting. Sammen har unge og voksne nordboere ivrig fulgt med, identifisert seg med rollene, forelsket seg i og regelrett levd seg inn i Skams lille, store univers. Iveren etter å få med seg handlingen har overvunnet vanlige holdninger om at nabospråk er utilgjengelig og vanskelig. Skam er et utmerket eksempel på at dubbing av skandinaviske filmer og serier er helt unødvendig, når innholdet er av høy kvalitet og oppleves som relevant av seerne.

Dyktige skuespillere formidler et dagligdags ungdomsspråk på en realistisk og troverdig måte. Overbevisende dialog suppleres med chat-tråder, bilder, videoklipp og kommentarer på nettsiden og i sosiale medier. Et ungt nordisk publikum får uvurderlig trening i å forstå variasjoner av skandinavisk språk, både muntlig og skriftlig, gjennom plattformer som kan regnes som deres egne.

Skams språklige finurligheter har blitt et viktig krydder som har skapt nysgjerrighet og fellesskap. Cosmopolitan i Danmark mener serien har transformert det norske språk til «årets sejeste». Avisen Fréttatíminn melder at norske uttrykk har inntatt ungdomsspråket på Island. Originalspråket er med andre ord en viktig del av seer-opplevelsen, en identitetsmarkør som er annerledes, men likevel så kjent og lik ens egen at den enkelt kan tas opp i eget repertoar. Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og «sejt» blant unge nordboere som årets prisvinner.

Nordens språkpris 2016 går til den nettbaserte dramaserien Skam, for å engasjere et ungt nordisk publikum, styrke forståelsen av skandinaviske språkvariasjoner og bygge opp positive holdninger til nabospråkene i Norden.

Jury: Olemic Thommessen (leder), Leif Holst Jensen, Guri Melby, Hilde Sandvik og Rune Mørck Wergeland.