Av Troy Kajser, styremedlem i Foreningen Nordens Ungdom Norge

Bli medlem i Foreningen Norden!

I disse uvanlige tider kan man fort begynne å reflektere over hvordan verden vil se ut om 10-15 år fra nå. Mye er usikkert, men om det er noe som er sikkert er det at de nordiske landene står bedre rustet til å håndtere kommende utfordringer dersom de står sammen, så her er fem grunner til at Norden burde vurdere å danne en egen forbundsstat for fremtiden.

1. Økonomiske muligheter

Sammenslått har de nordiske land en GDP på 1,521 billioner dollar. Det hadde gjort oss til den 11. største økonomien i verden, større enn Russland og nesten like store som Sør-Korea. Ikke dårlig for en region med 27 millioner innbyggere. Norden ville fått plass på G-20 møtene, som hadde gitt oss innflytelse over agendaer og initiativer som tas av de største økonomiene i verden.

Økonomiske vansker og populistiske krefter har bidratt til en økende global usikkerhet.

En nordisk forbundsstat hadde også vært et attraktivt marked for andre land å handle med, med tanke på de innovative kreftene i de forskjellige nordiske landene. I en forbundsstat kunne vi fjernet flere kostnader og hindre for flyt av varer og tjenester innad i Norden. Som den svenske finanstoppen Eirik Winter har pekt ut så kan et forent Norden være ledene innen digitalisering, shipping og energi.

2. Økende global og europeisk usikkerhet

Økonomiske vansker og populistiske krefter har bidratt til en økende global usikkerhet. Det er noe som gjør nordiske lands avtaler og samarbeid med andre land mer komplisert og utfordrende. Vi kom nettopp ut av 4 år med Trump og Brexit, Russland flekser musklene og EU har interne utfordringer.

Norden i dag er splittet mellom vest og øst når det gjelder NATO.

EU er et unngåelige tema når man flørter med ideen om en nordisk forbundsstat, men det politiske landskapet er i konstant endring og mye kan endre seg om 10 år fra nå. Skulle EUs ambisjoner begrenses, kanskje reverseres, ville det sådd tvil om dens overlevelsesevne. I det tilfellet ville et nordisk alternativ vært nødvendig for å fylle vakuumet EU ville etterlatt seg.

Skulle det europeiske prosjektet derimot styrkes er det mulig at unionens viktighet ville resultert i at Norges innmeldelse hadde blitt mer aktuelt. Selv da ville en nordisk forbundsstat innad i EU blitt blant de mest innflytelsesrike landene i unionen, med slagkraft bak stemmene sine.

Det finnes muligheter for Norden både utenfor og innad i EU. Uavhengig av hvilken retning vi tar, så vil et samlet Norden være bedre rustet til å håndtere utfordringer både i europeisk og global sammenheng.

3. Forbedret forsvarskapasitet

Norden i dag er splittet mellom vest og øst når det gjelder NATO. Alliansen har vært viktig for Danmark, Norge og Island, men alliansen knytter oss også opp til ambisjonene til USA og andre allierte. Sverige og Finland har vært nøytrale land, men de siste årene har samarbeidet med NATO økt, og landene regnes som ‘Enhanced Opportunity Partners’ for alliansen. Om russiske interesser i Østersjøen gjør at Sverige og Finland blir nødt til å revurdere sin nøytralitet så kunne en nordisk forbundsstat med NATO medlemskap blitt en mulighet.

Norden bør ikke tillate en så splittet pandemistrategi i fremtiden.

Norden kan dog også søke en mer nøytral løype. Ved å ha et felles forsvar kan vi flytte og konsentrere styrker der det er strategisk nødvendig, og sammen stille sterkere militært. De nordiske landene kunne spilt på styrkene til hverandre enten som en nøytral forbundsstat, eller som del av en allianse hvor Norden ville stilt som et sterkt medlem med mer innflytelse over alliansens mål og aktivitet.

4. Samkjørt krisestrategi

I løpet av pandemien har de nordiske landene praktisert forskjellige strategier, som har resultert i at de nasjonale myndighetene har stengt grenser i Norden. Nesten alle har fått merke på dette, enten det gjelder familie i Norden man ikke lett får besøke, eller handlingen over svenskegrensa.

Bedre transportmuligheter i Norden kan bli en seier for miljøet.

Norden bør ikke tillate en så splittet pandemistrategi i fremtiden. I en forbundsstat ville vi kunne samkjørt regler for å håndtere en pandemi. Mange beslutninger måtte fortsatt bli tatt lokalt og i henhold til situasjonen i forskjellige deler av regionen, men man kunne sluppet innreisekarantene og visse andre hindre som landegrensene innad i Norden bringer meg seg.

5. Bedre og grønnere transportmuligheter

Sammen kan Norden samkjøre sin utvikling av infrastruktur og legge fram en felles nordisk transportplan. Ved å ha en strategi for utbygging av infrastruktur kan man øke flyten av varer og arbeidskraft, og gjøre besøk og flytting i regionen enklere.

Bedre transportmuligheter i Norden kan bli en seier for miljøet. Lyntog mellom Oslo og Stockholm på under 3 timer kan bli et grønt og behagelig alternativ til flyreiser. Moderne forbindelser mellom andre storbyer i Norden ville hjulpet integreringen av regionen, og utviklingen av dette kunne erstattet gamle og mindre miljøvennlige former for transport.

Innlegget er tidligere publisert på Agenda Magasin 29. mars 2021