^{Tekst: Fredrik Emil Aas}

^{Foto: Lars Dareberg / norden.org}

I en kronikk i Altinget gir veteranen klar beskjed til de nordiske landene: Dropp småstatsmentaliteten og gjenetablér Norden som europeisk maktfaktor. For alle som er engasjert i det nordiske samarbeidet, er det en frustrasjon hvor liten den faktiske samkjøringen er, til tross for hvor stort potensialet er. At systemer stopper å fungere ved grensene, ser vi når det gjelder alt fra togtilbud til e-ID, forsvar og beredskap, og geoblokkering på TV og internett. Vi arbeider på hver vår tue, med separate systemer som ikke er samkjørte. Det blir i altfor liten grad utnyttet at vi sammen er en region av en betydelig størrelse, med over 27 millioner borgere.

Felles ansvar i Østersjøen og Nord-Atlanteren

På forsvarsområdet har de nordiske landene ulike styrker, som til sammen er store. Her er det både mulig og nødvendig å integrere. Haarder viser til Sverige og Norges ubåtflåte, og spør seg hvordan Danmark kan overvåke Grønland alene, uten hjelp fra spesielt Norge. «Skal Norden, Østersjøen og Nord-Atlanteren bevares som lavspente områder, må de nordiske landene selv holde vakt – aller best i fellesskap», skriver han. Et annet moment fra Haarders kronikk er at tettere samarbeid vil styrke det nordiske forsvaret – uten at Putin kan kalle det opprustning.

‍

Oppgjør med nedarvet småstatsmentalitet

Haarder minner oss også på at Norden til sammen har verdens største handelsflåte, og den tiende eller ellevte største økonomien i verden. Og vi har, ifølge Haarder, «noe så sjeldent som velfungerende og handlekraftige demokratier.»  

Det er politisk vilje og fleksibilitet som mangler, ifølge veteranen. Hans fremste forslag er å revidere Helsingforsavtalen – «Nordens grunnlov» fra 1962. Avtalen har utvilsomt vært viktig for eksempelvis nordiske borgeres felles rettigheter, men den er på mange områder for lite forpliktende. Fremgangen og handlekraften i det nordiske samarbeidet uteblir hver gang én sier nei. Ett av Haarders forslag er derfor å gjøre denne avtalen forpliktende og hindre at den som vil minst, bestemmer mest. For Haarder er det viktig at Norden hever stemmen i europeisk sammenheng og leder an i EU fremfor å vente på andre. Derfor etterlyser han også blant annet en nordisk tankesmie, som kan vurdere verdenssituasjonen sett fra Norden.

Haarder deler ikke bare en visjon, han kommer også med konkrete innspill til løsninger. Har vi egentlig råd til å la være å lytte til disse, i tiden vi er inne i? Foreningen Norden oppfordrer politikere og beslutningstakere til å lytte til Haarder når han etterlyser et kraftig oppgjør med en nedarvet, utdatert nordisk småstatsmentalitet.