TEKST: Embret T. Rognerød FOTO: Digitalt Museum

11. november 1939 ringer klokkene i Europa. Stalins tropper marsjerer inn i Finland. Vinterkrigen er i gang. 

I noen måneder har folk over hele Norden nærmest holdt pusten. Allerede under forhandlingene mellom Sovjet og Finland høsten 1939 hadde Finland mobilisert forsvaret, og det oppstod stor materiell nød blant folk i store deler av landet.

Foreningene Norden i Sverige, Danmark og Norge satte i verk en støtteaksjon til folket i Finland i månedene før krigsutbruddet. I Foreningen Norden Norge ble arbeidet ledet av en komité med generalkonsul J. Sejersted Bødtker som formann og den norske Foreningen Nordens generalsekretær Henry Bache som sekretær. 

Overveldende støtte

Støtten til det utsatte finske folket var overveldende. Allerede før oppropet om Finlandshjelpen var offentliggjort, hadde folk tegnet bidrag for 700 000 kroner, skriver Svein Olav Hansen i boken “Drømmen om Norden”.

Finlands-møter og Finlands-aftener ble arrangert i hele landet. Foreningen Nordens lokalavdelinger bidro til innsamlingene sammen med lokale avdelinger av Røde Kors. 

På politisk hold uttrykte også de nordiske regjeringene støtte til Finland, men de var i liten grad villig til å støtte Finland militært. Henry Bache, som ville snu alle steiner i håp om å samle støtte da krigen brøt ut, sørget for at Foreningene Nordens innsamlinger ble utvidet og totalt dominerte foreningens arbeid så lenge Finland kjempet mot overmakten. 

Samarbeidet med Norges Røde Kors ble avsluttet 24. januar 1940. Foreningen startet en ny innsamling; Nordens landsinnsamling for Finland.

Innsamlingen med Røde Kors innbrakte 2,2 millioner kroner. Omlag halvparten ble sendt til det finske Røde Kors. Resten gikk til ambulanser og andre hjelpeinstanser. 

Det finske millitæret holdt lenge stand, men i februar 1940 slo den sovjetiske overmakten gjennom. Natt til 13. mars 1940 måtte Finland avstå Hangö og et stort område i Karelen. 

Hjelpeinstansene til Foreningene Norden lot seg ikke stoppe av den grunn. Organisasjonen sendte klær, tepper, ryggsekker, ambulanser og mat. Adopsjon og mottak av foreldreløse barn foregikk i stor skala over hele norden. 

‍

Avbrutt av krigsutbruddet

Angrepet på Norge den 9. april 1940 førte til at den norske Foreningen Nordens landsinnsamling ble brått avbrutt. Likevel innbrakte Finlandshjelpen imponerende 2,4 millioner kroner i kontanter i tillegg til redskaper, varer, sanitærutstyr og klær.

De drøyt 1,4 millioner kronene som ikke var overført til Finland 9. april, ble stilt til disposisjon for det humanitære hjelpearbeidet i de krigsrammede distriktene i Norge. 

‍

Undset åpnet hjemmet sitt

Sigrid Undset, som solgte både nobelmedaljen og manuskriptet til romanen “Madame Dorothea” på auksjon til inntekt for Finlandshjelpen i 1940, var blant de mange som tok imot finske barn i nød. 

Vinteren 1940 åpnet hun dørene for tre små barn i villaen Bjerkebæk på Lillehammer. Grunnen til at hun tok i mot så mange som tre, skal ha vært at hun ikke ville skille søsken fra hverandre. 57 år gammel bel Undset “adoptivmor”.

Papirene til barna hadde ikke kommet enda, og Undset visste bare fornavnene deres. “Etter klærne å dømme, hjemmesydde, lappet og fint stoppet, gjetter jeg på barn til småbrukere eller noe lignende” skrev Undset til en venn. 

De hadde vanskelig for å forstå hverandre men etter hvert løsnet det: “Det var et skjønt øyeblikk, da vi ble enige om at Potte heter Piiti” skrev Undset. Og over hele Norden fantes det antakelig lesere som kunne kjenne seg igjen. 

Kilder: Bjørn Föntander: Undset, Hamsun og krigen, Aventura forlag, 1992.
Svein Olav Hansen: Drømmen om Norden. Den norske Foreningen Norden og det nordiska samarbeidet 1919-1994. Ad Notam Gyldendal. 1994.