Dampende helse fra Finland

Det plystrer fra ovnen og hveser i snø. I dag har mange badstue både i hjem og på hytta. En gang var den syndens hule. Når ble den egentlig stueren og sunn? Og er det finnene vi kan takke for denne varme skikken i nord?

Tekst og foto: Marte Østmoe

Foto: Marte Østmoe og Kenneth Øverland Mikalsen

Hisss! Kaldt møter varmt. Snø treffer rullestein. Det hveser skarpt når iskrystallene smelter på den gloheite ovnen. Ellers er det helt stille. Stille og dunkelt. Badstua, i dette tilfellet en bygning laftet i Trøndelag på 1700-tallet, var opprinnelig et lite stabbur. Tømmeret er svart av gammel tjære, og på taket vokser røsslyng, gress og krekling. 

Hisss! Dampen står oppunder taket. Så mettet er lufta at jeg verken ser ovnen eller døra. Dette til tross for at det rommet ikke engang måler fullt ut fire kvadrat. Likevel er dårlig sikt nødvendigvis ingen ulempe. I badstua sitter jeg jo naken. 

En egen dag for vask

Tradisjonen med svettebad kan spores flere tusen år tilbake i tid. Vi finner skikken hos mange folkeslag i hele verden, men metodene kan være ulike. Der noen sverger til tørr varme, ønsker andre rommet fylt av fuktig damp. 

Finsk badstue kobler disse teknikkene. Her ønskes en temperatur på minst 65,6 grader. Fuktigheten kontrolleres ved hjelp av vann som skvettes på ovnen. 

I enkelte land og kulturer er det vanlig å supplere opplevelsen med eteriske oljer eller urter. Duftene kan øke renselseseffekten ytterligere og gi en avslappende effekt. 

Men om metodene er forskjellige, er effekten av et svettebad stort sett den samme. Ved å ta badstue framskynder du kroppens eget system for avgiftning, kvitter deg med avfallsstoffer, pulsen stiger og du svetter kanskje opp mot en halv liter væske. 

Historikerne går ut fra at det her i Norden, allerede under middelalderen, var vanlig å ta badstue. Rommet, eller den lille hytta, gjorde nytte både som bad og samlingssted. Lørdag, eller norrønt «laugardag», er et tydelig kulturelt og språklig etterslep fra denne tiden. «Ad lauga sig» betyr å bade, og på Island har man beholdt både begrepet og det opprinnelige navnet på denne ukedagen. Å bade seg på lørdag passet spesielt godt. Det var slutten på en lang arbeidsuke, kanskje var det etter slått eller onn. Etter badstue var du ren og pen. Da kunne du gå helga i møte og kle deg i søndagsklærne uten å skitne dem til. 

Finske aner: Mulig er det mine fiske aner som gjør at jeg elsker sauna eller også er jeg bare lei av å fryse, lei av å være syk, lei av pest og kolera – for ikke å snakke om korona.

Finsk badstue

  • Finland kalles gjerne «De tusen sjøers land», men kan skilte med adskillig flere badstuer. Fordelt på fem millioner innbyggere, har landet tre millioner badstuer. 
  • Tradisjonen kan være flere tusen år gammel og er en viktig del av den finske kulturen. 
  • Ordet sauna, som vi gjerne også bruker om badstue, stammer fra finsk. 
  • Når det gjelder sauna som bygg, finnes det mange varianter over samme lest. Det han være et eget rom i et hus eller også en egen bygning. 
  • Ved hjelp av elektrisitet eller ved varmes rommet opp til en temperatur mellom 55 og 70 grader. 
  • Varmen gjør at porene i huden åpner seg, og man begynner å svette. Svetten tar med seg slaggstoffer i kroppen, og varmen har en positiv effekt på vonde muskler og bidrar til stressreduksjon. 
  • I badstua slapper man gjerne godt av, og i Finland er det derfor ikke uvanlig at viktige avgjørelser tas i badstua, til og med politiske vedtak kan fattes her. 
  • Etter en god og varm seanse avsluttes gjerne seremonien med en kald kontrast. 

På bar bak

I Norden i dag er renslighet ikke en stor utfordring, og de fleste har muligheten til å vaske seg både ofte og vel. I løpet av de to siste årene har vi i tillegg vært ivrige brukere av antibac. 

Å ta badstue i dag er mer knyttet til velvære, helse og luksus. Det er ikke noe vi må, men en opplevelse vi ser fram til, en ekstra oppkvikker, ikke sjelden knyttet til et hotellopphold eller spa. For bare 100 år tilbake var situasjonen en ganske annen. 

Ved siden av bading i elver og vann, var badstubading kanskje den eneste muligheten til å få seg en real vask. Av hygieniske årsaker kunne verken skitne eller rene klær bli med i badstua. På denne tiden var badetøy heller ikke i bruk. I badstua måtte alle være nakne. Kanskje var det flaut, kanskje var det pinlig, men her var ikke rom for bluferdighet, viktigere var det å bli ren, pen og frisk!

Kroken på døra

I Danmark–Norge på 1000-tallet, i forbindelse med innføringen av kristendommen, fikk pipa en annen lyd. Fra nå av ble oppfatningen at badstua ikke var et sted man ble ren, men hvor man tvert imot bedrev skitten oppførsel. Badstua hadde lenge blitt benyttet som sosialt treffsted hvor både menn og kvinner møttes – og det samtidig. Dette ville ikke prestene nå høre snakk om. Badstua ble stemplet som et usedelig sted. Kroken ble satt på døra, den ble regelrett spikret igjen. Ofte ble det også gjort bruksendring av badstubygningene. Noen badstuer ble nå omgjort til stabbur, spiskammers og lager for korn, malt og kjøtt. 

Ved for hygiene: Dagens badstuer kan varmes opp også elektrisk, men opprinnelig var det vedovner som glødet der inne. Varmen og svetten var sunn, og mange mente den holdt både sykdom og lus borte.

Ingen røyk uten ild

Ikke før på 1900-tallet kom det på ny røyk fra badstupipene her i Norge. 

Flere sykdommer florerte her til lands på denne tiden. Tuberkulosen herjet og spredte seg raskt. Det samme gjaldt polio-epidemien. I tillegg var hodelus et velkjent problem. I løpet av 1800-tallet hadde man innen medisin forstått at hygiene var viktig for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Nå undret legestanden på om ikke også badstukulturen faktisk kunne virke preventivt på flere av de forekomne sykdommene. 

Det var altså av helsemessige årsaker vi fikk en oppblomstring av offentlige badstuer på 1920- og 30-tallet. Ikke sjeldent ble lokale små badstuer bygget på dugnad ved hjelp av penger fra lotteri og bingo. I Åsnes kommune i Hedmark hedres fremdeles en viss Dr. Bjerke. Han ble sett på som en reddende, kjortelhvit engel og skal ha helbredet mange syke i bygda. Det han egentlig bidro med, var stadige råd om jevnlig badstubading, gjerne etterfulgt av en dukkert i kaldt vann, eller om vinteren – snøbading. 

Gammelt finsk ordtak: 

«JOS ei viina, terva ja sauna auta, niin tauti on kuolemaksi.»  
Hvis alkohol, medisin eller sauna ikke hjelper, da er sykdommen fatal. 

Dype skoger, tett damp

At det er en sammenheng mellom Dr. Bjerkes helsebringende råd og Åsnes geografiske plassering tett inntil Finnskogene, kan ikke bevises. 

I Danmark–Norge klarte prestene og kirken å røyke ut badstukulturen. Hvorfor det samme ikke skjedde i Finland, blir bare spekulasjoner. En teori kan være at landet, fra 1150 til 1808 var underlagt Sverige. Kanskje var det derfor ekstra viktig å markere tilhørighet og beholde badstua som en finsk identitetsmarkør? Ikke desto mindre er det også mulig at finnene var sin egen helse bevisst. Sauna gjorde godt, styrket immunforsvaret og den finske mentaliteten. I dag er sauna en integrert del av finsk kultur og fikk sågar i 2021 plass på UNESCOS verdensliste over immateriell kulturarv. 

Den finske innvandringen til Norge på 1600-tallet tok med seg skikken med badstubading. Ikke sjeldent var badstubygget det første skogfinnene satte opp på torpet. Huset var lite og tok kort tid å sette opp. Her kunne man bo for en kortere periode mens bolighuset og resten av gården tok form. Idet hjemmet sto klart, kunne man endelig ta vare på hygienen, ta e, eller som finnene sa, sauna. Ja, for også selve ordet har finsk og samisk opprinnelse og kan spores flere tusen år tilbake i tid. 

Sauna, vitha, vasta

Tradisjonen tro skulle stua fyres med ved og trebriskene helst være av bjørkearten svartor. En typisk finsk badstue måtte være utstyrt med bjørkeris, helst med bladene på. Med bjørkeriset, også kalt vitha eller vasta, kunne man daske seg selv og andre. Ritualene virket både masserende og rensende. I tillegg til bjørkeriset måtte badstua også være utstyrt med ei bøtte vann og ei øse. I nyere tid er også termometer og fuktighetsmåler kommet til. På ovnen kunne det gjerne ligge noen store steiner, og ved hjelp av øsa, kastet man vann på steinen slik at lufta ble fylt av damp – hisss! 

Kneipps metode 

Dr. Bjerke ble i Åsnes kommune kjent for å ha helbredende evner. Han gjorde innbyggerne oppmerksom på hygienens effekt mot sykdommer. Etter varme badstuer anbefalte han å bade seg i kaldt vann eller snø, deretter gå tilbake i badstua og fortsette ritualet. Å utsette kroppen for disse temperaturstigningene, virket, og virker fortatt i dag, herdende og styrkende for immunforsvaret. Når svetten renner som verst, tror kroppen nemlig at den er febersyk. Dermed produserer den flere hvite blodlegemer. Disse bekjemper bakterier, sopp og virus i kroppen. I tillegg øker nivået av endorfiner slik at selv om varmen gjør deg slapp, kan du også kjenne på en lykkefølelse. 

Den tyske presten Sebastian Kneipp sverget også til kombinasjonen varmt og kaldt og varmt. I 1886 kom han ut med boka «Kneipps vannkur og urtekur». Bare i Norge skal denne boka ha blitt solgt i nærmere 61 000 eksemplarer. Muligens var det med denne i hand at Dr. Bjerke igjen vekket badstukulturen i Åsnes og slik bidro til at flere fikk et lengre og friskere liv. 

Pest og marekatt  

Hisss, sier det også i steinene i det gamle stabburet hvor jeg sitter. Ifølge bonden som eier stedet, ble bygget satt opp med det for øye å oppbevare mat. Men skal vi tro historien, kan det jo like gjerne ha vært bygget som badstue, deretter blitt stabbur og så badstue igjen. 

Langs ryggraden min blir svetten til en elv. Noe bjørkeris har jeg ikke, men eteriske oljer og en pimpstein til å skrubbe føttene med. 

– Hisss!

Når temperaturen går opp, går pusten ned. Helt ned i magen puster jeg, ned i knærne, ned i hælene. 

Kanskje er det først nå jeg kjenner hvor stramt alt har vært den siste tiden. Nå slipes dampen og varmen ut. Mye annet også. De siste ukers svette, støv, skitt og stress. Og ikke minst skal kropp og sinn frigjøres fra over to år med marekatten korona. Pusten går enda dypere i mellomgulvet, skuldrene faller ned der de skal være. Pulsen er på hvilestadiet. Etter en stund er jeg varmet inn til margen, sågar sjelen. 

Og hvis dette er så godt for meg, et friskt menneske i det hyperhygieniske 2022, hvordan måtte ikke renselsen føles for 100 år siden for dem som led av tub, polio og hodelus? 

– Hisss! Mer snø på ovnen! Mer damp! Det sitter ingen ved siden av meg på benken. Men de sitter der likevel, mine finske slektninger Esther, Rauni og Matti. 

– Hisss! På veggen henger det et termometer, og den røde søylen stiger oppover som var den brusende blod.

Badstuguru: Lasse Eriksen er badstumester i Larvik.

Tips fra badstumester Lasse Eriksen ved Nordens største spa. 

  • Lag badstubenkene av osp. Treslaget leder ikke varme. 
  • Fukt veggene i badstua med vann før badstubading. 
  • Bruk eteriske oljer for å fremme en spesiell sinnsstemning. Ikke hell dråpene direkte på ovnen. 
  • Hell vann på badstuovnen, deretter fra en bøtte der du har tilsatt noen dråper olje. 
  • Hent bjørkekvister, la disse ligge i varmt vann over natten. Bruk dette vannet når du skal kaste vann på vegger og ovn. 
  • Sank urter og planter i et putevar og la den trekke i varmt vann som en stor te-pose. Dette vannet bruker du på vegger og ovn før badstubading. 
  • Sitt alltid på et håndkle. Ikke la svetten trekke ned i badstubenken. 
  • La ikke svette og bakterier trekke inn i badetøy.

Takk til Lindland Natur for lån av badstuer

http://lindlandnatur.no

Relaterte artikler

No items found.
Nyhetsarkiv