Artikkelen ble trykket i Magasinet Norden nr. 4 - 2020

Pandemien har totalt vendt om på Norden. Nasjonene har valgt ulike strategier for å håndtere krisen. Dette har medført stengte grenser, nye regler og byråkratiske retningslinjer. Mange er klar over de systematiske konsekvensene dette har i Norden. For eksempel har man stoppet den frie bevegelsen, men hvordan virker dette på den mellommenneskelige relasjonen?  

Sverige har fått mye kritikk fra hele Norden og er blitt kalt en paria-stat. I 2020 rapporterte norske medier om at noen svensker har følt seg uglesett og mistenkeliggjort i Norge, rett og slett fordi de er svenske. Det kan tyde på at det har oppstått en hard polemikk mellom vanlige folk. Regjeringer stenger grensene, og folk stenger de mentale grensene og vender sine naboer ryggen.  

I denne reportasjen vil du møte Anna Sophie Liebst fra Nordisk Ministerråds informasjonstjeneste, Erika Edvardsson som opprinnelig er fra Sverige, men som bor i Norge, og den svenske statsråden Anna Hallberg. Du vil få et innblikk i ulike refleksjoner om hvordan Nordens håndtering av pandemien har påvirket naborelasjonene.  

Ønsker du å støtte det nordiske samarbeidet? Bli medlem i Foreningen Norden

Hvordan snakker vi om hverandre?

Anna Sophie Liebst jobber for Info Norden. Hun bor i Stockholm, er både svensk og dansk statsborger og forteller at hun er kjent med problematikken Magasinet Norden legger frem.

Hun sier at det er forståelig at landene valgte forskjellige strategier, da situasjonen ikke er eller har vært den samme i de nordiske landene.  

– Det oppfattes problematisk at danske, finske og norske politikere snakker om koronapandemien som om det er en konkurranse Sverige «taper», fordi så mange er døde. Det får selvfølgelig Sveriges politikere og befolkning til å reagere. Det er folks familie de snakker om. Svenskene forventet nok at Nordens politikere ville uttrykt sorg og omtanke for Sverige, som er hardest rammet, heller enn jubel over at de mener deres egne strategier er bedre, sier Liebst.  

Utestengt  

Sverige var den eneste nasjonen i Norden som ikke stengte grensene. Liebst forteller at dette medførte at dansker dro over broen for å handle, gå til frisør og benytte nattlivet. Derimot hadde Danmark strenge regler for svensker som ville besøke familie, gå på jobb eller annet.  

– Gjennom sommeren var ikke svensker velkomne i Norden, men alle var velkomne i Sverige. Til og med svensker som bor i regioner hvor det tidligere ikke var stor smitte, var utestengt. Dette påvirker stemningen. I Stockholm snakker flere om at de andre nordiske landene har opptrådt urettferdig og at man i fremtiden kanskje bør dyrke andre former for internasjonalt samarbeid, med for eksempel Tyskland, som åpnet grensene for Sverige før resten av Norden.  

Har blitt spyttet på

– I den svenske befolkningen er troen på det nordiske samarbeidet svekket. Nordens behandling av svensker har fått konsekvenser for vanlige folk. I Finland har svensker rett og slett blitt spyttet på, fordi de oppfattes som «korona-bærere», sier Liebst.

Info Norden er en del av det offisielle nordiske samarbeidet og befinner seg i frontlinjen når privatpersoner har spørsmål knyttet til å flytte, reise, jobbe og studere i Norden. Hun forteller at noen av de personene hun har vært i kontakt med, forteller at stemningen har endret seg i Norge. Det som går igjen, er hvordan nordmenn snakker til dem.  

– Flere opplever å bli snakket til på samme måte som politikere snakker om Sverige. Politikernes måte å utrykke seg på, har satt en ny standard for hvordan man kan snakke til svensker og hvordan man behandler dem. Jeg har snakket med personer som sier at de vil flytte hjem til Sverige etter å ha bodd i Norge i 20 år.  

Hva skjer etter pandemien?

Liebst er bekymret for konsekvensene av behandlingen av Sverige og den svenske befolkningen.

– Skal svenskene bare glemme hvordan de ble behandlet av de andre landene – kan de i det hele tatt glemme det? Eller har det satt seg spor som vil påvirke måten vi tenker om hverandre og hvordan vi tenker på Norden som én region? spør Liebst avslutningsvis.

Info Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste for personer som flytter, jobber og studerer eller ønsker å starte bedrift i Norden. De er har kontorer i Nordens åtte nasjoner og selvstyrte områder.

Svensk i Norge

Erika Edvardsson er opprinnelig fra Sverige og har bodd i Norge i åtte år. Hun studerer i Oslo og skal levere en bachelor til våren. Ved siden av studiene jobber hun på en kafé. Hun ser på Norge som sitt hjem.

– Jeg er veldig glad i Oslo. Jeg har mange venner som er norske og på det menneskelige planet kjenner jeg ikke på noen nasjonalitet, forteller Erika.  

Selv om Erika har sitt liv i Norge, har hun fortsatt familie i Sverige.

Korona på kroppen

– Sverige har fått hard kritikk i norske medier for sin håndtering av pandemien. Har det påvirket deg på noen måte?

– Jeg har kjent at det var riktig av Norge å stenge ned samfunnet, men når jeg har vært på besøk hos familien, forstår jeg også tanken bak Sveriges håndtering. Jeg har hatt behov for å forsvare Sverige overfor mine venner, som en slags søster som ikke gjør noe feil i den forstand. Altså Sverige har jo gjort feil på flere områder, men det gjør nesten alle land. Det er en helt ny pandemi, og man har håndtert den på ulike måter, sier Erika.  

Til tross for at Erika følger alle karantenereglene når hun kommer tilbake til Norge, snakker hun ikke høyt om at hun har besøkt familien i Sverige.  

– Det føles som om man har korona på kroppen, liksom. Det handler ikke om at jeg er svensk, men at jeg har vært i Sverige. Om jeg aldri hadde dratt til Sverige, hadde jeg nok ikke følt det samme.  

Får jeg komme hjem?

Hun forteller at hun tar bussen når hun reiser og at selve grensekontrollen oppleves som konfronterende og mistenkeliggjørende.  

– Jeg blir alltid kjempenervøs. Når man nærmer seg grensen, kjenner jeg at pulsen øker og at jeg blir varm i ansiktet. Har jeg husket alt? Har jeg tatt med arbeidskontrakten, boligkontrakten og studiebeviset?

Erika forteller at bussen blir stoppet på grensen. Alle passasjerene må gå ut og stille seg på én rekke. En grensevakt kontrollerer hver enkelt passasjer. De går nøye gjennom all dokumentasjon og stiller utdypende spørsmål. Noen ganger holder det å vise studentbevis, andre ganger vil de se boligkontrakten. Erika er aldri sikker på om de kommer til å la henne reise hjem til Norge.  

– Det er jo frustrerende å kjenne seg så mistenkeliggjort når du skal hjem til Norge. Jeg har jo mitt hjem i Norge! Men altså, det er jo et privilegium. Jeg føler meg privilegert som kan bo, jobbe og studere i Norge – og i tillegg ha et hjemland i Sverige.  

Erika forteller at hun har stor forståelse for at grensevaktene er nøye og at verken de eller Norge ønsker å skape ubehag for reisende.  

– De er nøye, fordi jeg ikke har et norsk pass, men det har det ikke vært behov for tidligere i Norden, avslutter Erika.

Er bekymret

Statsråd Anna Hallberg er utenrikshandelsminister og minister med ansvar for nordiske spørsmål i den svenske regjeringen.  

Hun forteller at hun opplever at det nordiske samarbeidet har vært bra under pandemien. Hun har vært i hyppig dialog med andre nordiske ministre og opplever en vilje til å kjempe for fellesskapet og samarbeidet. Likevel har hun hørt historiene om en skarp tone mellom folk.  

– Jeg er bekymret. Over hele Norden har det kommet historier om anstrengte mellommenneskelige forhold. Det har oppstått konflikter, og man har snakket stygt om hverandre.  

Kan sette dype spor

– De myke verdiene er grunnleggende for våre relasjoner. Om vi ikke reagerer, kan dette sette langvarige og dype spor, sier Hallberg.  

Hun forteller at dette er en problematikk som opptar de nordiske regjeringene og at hun er glad for at flere har uttalt seg offentlig om denne problematikken.

– EU er et fellesskap vi har valgt å være en del av. Norden er vår familie; våre brødre og søstre. Vi må snakke med hverandre på en ordentlig måte.  

En sterkere nordist under pandemien

Hallberg forteller at hun har blitt mer nordist under pandemien. Krisen har lært henne hvor viktige og avhengige vi er av hverandre i Norden.  

– Nå må vi se fremover og lære av krisen. Vi må ikke skyve problemene under teppet. Det er viktig at vi setter lys på utfordringene og håndterer dem.  

Er positiv

Hallberg har tro på at Norden kommer til å stå sterkere etter pandemien.

– Man kan komme sterkere ut av kriser. Gjennom å lære av hverandres erfaringer kan vi få et dypere fellesskap og samarbeid, avslutter Hallberg.

‍