Tekst: Embret T. Rognerød

Foto: Geir Egil Skog

Det er nesten ikke til å unngå å kjenne Lise Fjeldstad etter de mange rollene hun har spilt på scene, film og TV gjennom flere tiår. Historien om hvordan skuespillerkarrieren hennes fikk sin spede begynnelse, er mindre kjent: Midt i tenårene, som elev på musikklinjen på Hartvig Nissen, ble hun spurt om å være med på nordisk møte.  ‍

Bli medlem!‍

Det var et sommermøte på Hindsgavl slott på Fyn, der den danske Foreningen Norden i mange tiår hadde sin kursgård.

– Det var utrolig vakkert der, med en flott hage. Og det var både hyggelig og spesielt å tilbringe en sommeruke med ungdommer fra de andre nordiske nasjonene, sier Fjeldstad, der hun sitter på kjøkkenet sitt, et fargerikt rom med et stort vindu som vender ut mot en rolig bakhage på Oslos vestkant.  

Hun smiler og gjenforteller historien om hvordan hun ble tildelt rollen som mor Åse i Peer Gynt, nærmest som en tilfeldighet, uten noen som helst teatererfaring.  

– Regissøren pekte meg ut, og jeg fikk høre temaet til Åses død. Til den dag i dag vet jeg fortsatt ikke hvorfor han spurte meg, sier hun.  

Sommeren på Hindsgavl ble ikke bare et godt minne, men begynnelsen på et langt og nært forhold til både Ibsen-roller og nordisk samarbeid for Lise Fjeldstads del.  

Som 22-åring, da hun hadde teaterskolepraksis på Det Norske Teatret, spilte Fjeldstad i en stor Peer Gynt-forestilling som turnerte på de største scenene i Norden. Ensemblet besøkte blant annet Dramaten i Stockholm, Svenska Teatern i Helsingfors og Det Kongelige Teater i København.

– Det var fantastisk å spille på de store scenene. Jeg følte en total ærbødighet, sier hun.

Som en av to jenter fra teaterskolen fikk hun møte et nytt og større publikum nesten før karrieren hennes var i gang.

– Vi kunne snakke fag med andre skuespillere på en fri og hyggelig måte og fikk øve oss på en større arena. Det var storartet, sier hun og smiler.

Men den nordiske Peer Gynt-turneen var på starten av 1960-tallet, før TV-en for alvor ble båret inn i nordiske stuer og før nabolandenes TV-kanaler ble brakt helt inn i hjemmene til folk. Når det kommer til utveksling av nordisk innhold, var definitivt ikke alt bedre før.  

– Det var noe helt annet på den tiden. Nå har vi en felles arena, sier hun. – Unge skuespillere spiller både i Norge, Danmark og Sverige. Markedet er så stort. Det er noe jeg kan misunne dem. Men jeg var også heldig og fikk arbeide på den nordiske arenaen tidlig. Jeg fikk en inngang før grensene egentlig åpnet seg for oss.

‍
Døråpneren
Lise Fjeldstad tar oss med inn i stuen og viser frem et håndfast bevis. Stueveggene er dekket med kunstmalerier. Hun viser frem en merkelig kobberbille-skulptur som står på en hylle: Det er Guldbaggen hun vant for filmen Liten Ida, en av de kritikerroste samproduksjonene hun spilte i på 1970- og 1980-tallet.

Veien hennes inn i den nordiske filmhistorien er brolagt med en god historie: I 1966 fikk hun noen få sekunder på lerretet i storfilmen Sult. Hun åpnet døren for Per Oscarssons rollefigur Pontus.

Et par-tre år etter ringte Nordisk film og spurte om hun ville spille hovedrollen i filmatiseringen Aksel Sandemoses Klabautermannen. Den kjente Bergman-skuespilleren Bibbi Anderson, som egentlig skulle spille rollen, hadde fått utslett på grunn av sminken.  

– Jeg husker at jeg sto i en telefonkiosk på Det Norske Teatret, da de ringte meg. Det var ikke noe å lure på.

På hovedscenen for Norden
I 2019 sto Lise Fjeldstad på Nationaltheatrets hovedscene under Foreningen Nordens jubileumsgalla. Det er på ingen måte første gang hun er med på å feire det nordiske samarbeidet: Under et tidligere jubileum opptrådte hun i Stadshuset i Stockholm sammen med Arve Tellefsen. Hun bidro også på Pohjola Nordens jubileum i Helsingfors på 1990-tallet.  

– Det var ærefullt å bli spurt, sier hun.

‍Se Foreningen Nordens jubileumsgalla

‍På den utsolgte gallaforestillingen på Nationaltheatret deler hun scenen med blant andre sin gode nordiske kollega Ghita Nørby. Men det er lov å håpe at oppladningen til 100-årsjubileet på Nationaltheatret blir en anelse mindre hektisk enn hva tilfellet var i 1989.  

– I Stockholm hadde jeg en pinetrang, hvit kjole som revnet under armene rett før opptredenen vår. Hotel Diplomat sendte kjolen med ilbud til NK, som fikk reparert den helt i siste liten.  

Trives i livet
Scenen på Nationaltheatret kjenner hun ut og inn. I størstedelen av sin mangslungne karriere har Lise Fjelstad jobbet her. Men hun har også hatt mange andre jern i ilden, som da hun i mange år på 1990-tallet jobbet mest som instruktør.

– Jeg har alltid ment at det er viktig å ikke gro fast et sted. Jeg tror på å våge å hoppe. Noen ganger må du bare hive deg utpå og se om du får det til.

Lise Fjeldstad sier at hun trives i livet.  

– Men jeg har ikke så mange år igjen. Jeg har jobbet som en gal hele livet. Nå er jeg blitt mer selektiv med tanke på hva jeg takker ja til. Det må være noe som virkelig tenner.  

På scenen kan det bety å spille forestillingen «Ibsens små djevler», som hun har laget sammen med pianisten Håvard Gimse. Eller i hverdagen: Å lage måltider til de to barnebarna, som hun har holdt juleselskaper for til langt ut i det nye året.  

– Når man spiller om kvelden, slik jeg gjorde da barna mine var små, kan man ikke lage all verdens matretter. Å spille tar dagen.  

Når du skal gjennomleve en annen kvinnes liv, bruker du systemet ditt og nervene dine, sier hun. Og det kan være brutalt.

– Det er ikke noe du kan gjøre greit unna. Men hvis du skal holde, kan du heller ikke leve for ustrukturert.  

Hun smiler når hun får spørsmål om hvordan man finner balansen mellom å leve et kreativt skuespillerliv og å håndtere hverdagen på best mulig vis.  

– Jeg har vært med på mye, men jeg drar som oftest hjem i rett tid. Det gjør jeg.  

Fakta
Lise Fjeldstad  
Født i 1939 i Oslo.  
Bor i Oslo. Var gift med skuespilleren Per Sunderland, som døde i 2012. To barn: Blomma og Peik.  
Er utdannet ved Statens teaterhøyskole (1960-1963).  
Spilte sin første rolle på Nationaltheatret i 1975.  

Har siden spilt i en lang rekke teaterstykker, filmer og TV-serier.  
Er også aktiv som instruktør og regissør  

Blant prisene hun har vunnet er Amandaprisen, Heddaprisen og Guldbaggen.  

‍

‍