– Hva jeg synes om Janteloven? Josef Yohannes (34) smiler lurt og griper tegneserieboka Urban Legend: En superhelt blir til, som ligger foran ham på kafébordet. På innsiden av coveret ser vi stueveggen til legenden selv, læreren og superhelten Malcolm Madiba. Der står det «NED MED JANTELOVEN», med store bokstaver.

– Det er med i den engelskspråklige versjonen også, sier Yohannes, og blar opp til en rute med «Down with the law of Jante» på samme vegg.  
‍

– Janteloven skaper selvdestruktivitet. Den tar noe fra folk. «Hatere» fratar folk selvtilliten og trua på det de driver med. Å ha tro på deg selv betyr ikke at du nødvendigvis tror du er bedre enn alle andre – det er en viktig forskjell der, sier tegneserieskaperen. Han vet hva han snakker om.  

I 2010, etter en ferietur med safari og fotball-VM i Sør-Afrika, bestemte mannen fra Nørrebro og Lindeberg seg for å skape et skikkelig godt forbilde for et par små gutter han hadde møtt i Botswana. Han ville skape en menneskelig figur som slåss for rettferdighet, en som guttene selv kunne kjenne seg igjen i.

• Josef Yohannes (34)
• Født i Danmark, oppvokst i Norge. Har røtter i Eritrea.
• Har studert statsvitenskap og menneskerettigheter.  
• Har tidligere jobbet som lærer, tolk og som frivillig for Røde Kors.  
• Norsk ambassadør for Nelson Mandela Foundation.
• Har skapt og skrevet tegneseriene om Urban Legend

– Da jeg prøvde å selge inn Urban Legend til norske forlag fikk jeg avslag fra absolutt alle. Men jeg fikk en avtale med to utsalgssteder, Tronsmo og Outland i Oslo, og dermed tok jeg sjansen på å publisere serien selv, forteller han.

– Den solgte godt, og jeg fikk noen veldig hyggelige e-poster fra foreldre som fortalte at barna deres elsket Urban Legend, og at serien hadde skapt leselyst hos unger som ikke leste før.

Til Amerika med TV-team

Men hvis Urban Legend skulle nå ut til millioner – Josef Yohannes er ikke en mann med middelmådige mål – måtte serien ut til mer enn to butikker. Dermed kjøpte han billetter til verdens største møteplass for tegneserieverdenen, Comicon i USA. Et par uker før avreise ringte NRK og spurte om de kunne få være med og filme denne norske serieskaperen som skulle prøve lykken i USA. Og med et tv-team på slep fikk Josef Yohannes dokumentert at ideen hans var liv laga. Amerika elsket The Urban Legend. USA Today ville ha den.
‍

– Plutselig sto jeg blant barndomsidoler, og DE ville ta bilde med MEG. Det var helt vilt, forteller Yohannes. Dermed var hjulene i gang.

Ønsker lyntog til Danmark

Josef Yohannes er født i Nørrebro, og slår gjerne over på dansk hvis man spør.  

‍
– Jo, det kan jeg s’gu godt, – men etter 25 år i Norge har dansken fått litt norsk aksent, smiler han.

Han har fortsatt en bror og en tante i København, – Det lyntoget dere jobber for hadde vært supert, mener han, og påpeker at hvis man har klart å lage en kjapp togforbindelse mellom London og Paris burde man jo kunne klare det mellom land som har så mye til felles som de skandinaviske.

– Vi er veldig like, sier tegneserieskaperen. – Vi har en masse felles historie og forskjellene er minimale. Det er nok like store forskjeller på oslofolk og bergensere som på dansker og nordmenn egentlig, sier han.  

Kanskje jeg må lage en Urben Legend-historie der Malcolm forener Norden

Men akkurat språket var litt kronglete da familien Yohannes ankom Lindeberg i Oslo en novemberdag i 1989 . – Språket og kulda. Jeg ville bare tilbake til Danmark, vi hadde det jo så fint der. Dette Norge var ikke noe for meg, minnes Josef Yohannes med et smil. Men så ble han kompis med Matin, og Matin hadde dansk mor. Dermed var starten redda.  

‍

Dagdrømmeren

I oppveksten var han en stille, beskjeden gutt. En litt ensom dagdrømmer som likte å skrive dikt, og tilbrakte timer på biblioteket. Der leste han biografier om store personligheter. Malcolm X, Chaplin, Sinatra. Folk som hadde fått til store ting. Det var av dem han lærte at man må tørre å prøve – og feile – for å lykkes.

– Jeg mener Norden må være verdens beste sted å vokse opp. Det er trygt, utdannelse er gratis, det er et fantastisk utgangspunkt for å få til ting. Men på en del områder er Norden ganske stillestående. Det er vanskelig å gjøre noe annerledes her, sier han.  

Han innrømmer gladelig at han opererer i en bransje han ikke kjente særlig til på forhånd. Derfor skriver han sesonger, ikke årganger. Tenker heller film enn bok. Noen av hans originale grep har nok fått enkelte aktører i tegneseriebransjen til å rynke på nesen, men det bryr ikke Yohannes seg det spor om.

– Jeg er en handlingens mann, og jeg ville lage en superhelt. Da gjorde jeg det. En periode levde jeg helt fra hånd til munn. Jeg solgte både leilighet og bil for å få realisert dette prosjektet. Flere ganger da jeg helst ville gi opp, måtte jeg minne meg selv på at jeg hadde startet det hele frivillig, ler han og i dag har han all grunn til å le.

Monster-suksess

Tegneserien er nå oversatt til hele ti språk! Urban Legend har vært fast stripe i USA Today, tilbudene om samarbeid hagler over serieskaperen og den første samleboka er for tiden utsolgt fra forlaget. Superhelten uten superkrefter, men med stort hjerte og streng rettferdighetssans når stadig flere. Urban Legend har figurert i spesialserier om fredsprisvinner Malala, om sykdommen ebola, og i vår kommer en egen historie om mobbing.

- Jeg mener vi som mennesker har et moralsk ansvar for å hjelpe hverandre, ikke trykke hverandre ned, sier han.  

‍

Må styrke samarbeidet

– Det er utrolig dumt at de nordiske landene ikke har klart å kommunisere bedre rundt flyktningsituasjonen. Politikerne snakker jo samme språk, de har ingen unnskyldninger.

Men det finnes selvsagt en måte å løse dette på. Tilkall en superhelt.  

– Kanskje jeg må lage en Urban Legend-historie der Malcolm forener Norden, sier Josef og ler godt. – Det hadde vært litt kult, da.

‍

‍