Foto: Anne-Sophie Amalie Rex Dorgelo

Hva er nordisk?  

Spørsmålet har nok like mange svar som det finnes folk i Norden, men for Marta Breen er svaret klart: likestilling.

Ønsker du å støtte det nordiske samarbeidet? Les mer her!

Feministisk superstjerne

I 2018 ble Marta Breen, sammen med illustratør Jenny Jordahl, en internasjonal sensasjon med tegneserieboken Kvinner i kamp. Boken om kvinnebevegelsens historie ble oversatt til hele 27 språk og skapte oppsikt og kontroverser i flere land. Flere steder ble den fordømt og sensurert. I noen land fikk tegneserien aldersgrense og ble pakket i plast for å forhindre at potensielle lesere kunne åpne den hos bokhandleren.  

Siden da har Breen reist verden rundt for å snakke om feminisme og den nordiske likestillingsmodellen. Vi møter den kjente forfatteren, journalisten, foredragsholderen, og ... tidligere medlem av Foreningen Norden?  

– Jo da, ler Breen, jeg var medlem som ungdom.  

– Jeg husker ikke helt hvordan det hang sammen, men jeg vant en skrivekonkurranse arrangert av foreningen. Jeg kan ikke ha vært medlem lenge, men jeg husker å ha deltatt på noen årsmøter.  

Nå er Breen igjen aktuell med en ny bok, denne gangen en slags håndbok med tittelen Hvordan bli en (skandinavisk) feminist. Og akkurat denne parentesen retter oppmerksomheten mot en verdi som er veldig kjennetegnende for de nordiske samfunnsmodellene, nemlig likestillingen.

‍

Fremmed for mange

Få har skrevet, reist og pratet så mye om likestillingen som Marta Breen. Hun kjenner den ikke kun innenfra, men også utenfra. Det var faktisk hvor fremmed andre opplevde disse verdiene, som var noe av grunnlaget for den nye boken.  

–  Med Kvinner i kamp ble jeg plutselig kastet ut i verden og skulle fronte den nordiske feminismen. Jeg reiste mye rundt i verden, blant annet til Serbia, Tsjekkia, Brasil, Ungarn, Polen og Russland, for å nevne noen.  

Etter å ha holdt foredrag i disse landene ble Breen oppmerksom på at den likestillingen som man tar som selvfølge i Norden, er ukjent og fremmed for mange.  

– I Russland holdt vi ni foredrag hvor vi snakket en del om pappaperm. For det første skjønte de ikke helt hva det var for noe. Mange trodde vi tulla: Mener dere at menn får betalt for å være hjemme med barna, er det seriøst? For det andre var det mange som lurte på hvordan vi i Norden får menn til å ville være hjemme med barna.  

Ville forklare det grunnleggende

Erfaringene fra reisene og foredragene viste Breen at det var knyttet mye usikkerhet rundt begrepet feminist.

– Mye av det vi pratet om, opplevde de som så totalt fremmed at jeg tenkte; okei, for det første må vi ta to skritt tilbake og forklare hva vi mener med likestilling og feminisme, for det andre fortelle hvilke fordeler og suksesser som har kommet ut av det nordiske likestillingsprosjektet. Vi er på ingen måte bedre enn andre og jeg mener ikke at alt er vellykket i Norden, men det er en del ting som fungerer ganske bra.  

Forfulgt og fengslet

Breen ville oppklare både myter og misforståelser knyttet til feminisme og likestilling.

– Samtidig ville jeg lage en argumentasjonsguide til feminister rundt om i verden. Vi møtte en del fortvilte kvinner og menn, som egentlig mente det samme som oss, men som møtte stor motstand for å snakke om feminisme. Noen steder blir man forfulgt og fengslet, andre steder trakassert. Man blir sett på som en ekstremist om man ser på kjønn på samme måte som vi gjør i Norden.  

Breen har heldigvis fått delt sine tanker og refleksjoner uten å risikere livet eller friheten, noe som er langt bedre enn hva mange andre kan si. Men helt uten risiko har det ikke alltid vært for den verdensomreisende feministen.  

Kastet syre etter foredragsholder  

– Det var et par episoder i Russland, hvor ikke følte oss helt trygge. For eksempel, da vi var på bokturné med Kvinner i kamp og kom til Moskva, ventet det en notis i avisa hvor det stod at «to norske feminister kommer til Moskva for å promotere homofili». Da forklarte forlaget at myndighetene nå markerer at de følger med.  

Breen løfter kaffekoppen og tar en god slurk før hun fortsetter.  

– Først lo vi jo bare, men så skjønte vi at forlaget ikke syntes det var like morsomt. De sa vi måtte være litt på vakt når vi kom til lokalet, og litt i forbifarta nevnte forlagsredaktøren at det etter en lignende notis ble kastet syre etter en foredragsholder. Da ble vi satt ut.

Var dere redde da dere skulle opp på scenen, da?

– Njaa, vi var ikke redde, men mot slutten av spørsmålsrunden kom noen morske og skulende menn inn i salen. Helt til slutt sa en svær mann: Det dere sier om kjønnsroller og kvinner og menn er feil, det er ikke slik russiske kvinner vil ha det. De vil ha det som det er, så dere kommer ikke noen vei med dette.

‍

Måtte rømme fra scenen

Breen forteller at hun nøkternt svarte at det kun er hvite, heteroseksuelle menn som har råd til å være nostalgiske over gamle kjønnsroller. For alle andre går det fremover.  

– Da klappet salen, forlaget hastet opp på scenen og hentet oss. Vi måtte skynde oss inn i bilen. Det var tydeligvis ikke sånn det skulle være, det var planlagt at denne mannen som skulle ha det siste ordet.  

Breen skynder seg å legge til:  

– Men jeg skal ikke overdrive heller! Jeg føler ikke at jeg risikerer noe. Det er verre med alle jeg har møtt, som ikke tør å snakke om feminisme eller gjør det på en veldig forknytt måte.

For Marta Breen er årets bok skrevet med tanke på nettopp alle disse hun har møtt på sine reiser.  

– Jeg følte at vi skyldte folk det når vi har vokst opp i Norge og nyter godt av alle kampene som våre mødre kjempet for oss. Da synes jeg det er en plikt, for det første tørre å kalle seg feminist og så bidra til å spre vår kunnskap og vårt budskap.  

Likestilling som nordisk verdi

– Dette med likhetsverdier står sterkt i Norden. Vi er mer anti-autoritære enn andre land og er veldig opptatt av likhet, ikke kun mellom kjønn, men også økonomiske og sosiale grupper.  

Breen påpeker at dette også kan ses i forlengelse av at Norden består av sekulære samfunn. På den andre siden har ofte religiøse samfunnsmodeller tydelige patriarkalske og autoritære maktstrukturer.  

– Så det er noen stikkord som er viktig, da; likhet, sekularitet og anti-autoritet.

Likevel har det ikke alltid vært like stor oppslutning rundt den nordiske likestillingen. Breen forteller at da hun skrev sin første bok, Født feminist, var det lite engasjement å spore. Selv var hun skuffet over sin egen generasjon og følte at de hadde sluppet ballen som mødrene satte i bevegelse i 1970-årene.  

– I 1990-årene var det litt kleint å være engasjert, alt skulle være litt ironisk, ler Breen.  

Nytt engasjement

I dag ser hun derimot en stor økning i engasjement for likestilling og feminisme.  

– Noe av det første den «blåblå»-regjeringen gjorde, var å kutte i pappapermen, foreslå reservasjonsrett for leger i abort-spørsmål og så videre. Da gikk det opp for en hel generasjon at de kunne bli fratatt sine rettigheter.  

Dette skapte nytt engasjement for den nordiske likestillingen, og Breen forteller at det under markeringen av kvinnedagen samlet seg en folkemengde på Youngstorget man ikke hadde sett maken til på flere tiår.  

– Siden har det bare økt og fikk et toppunkt med metoo-bevegelsen, hvor det også gikk opp for folk som ikke nødvendigvis kaller seg feminister, at det var mange spørsmål som man ikke hadde tenkt på. Bevisstheten rundt seksuell trakassering og objektivering har økt i hele samfunnet, ikke kun hos engasjerte aktivister, men i alle samfunnslag.

Nordisk samarbeid

Hvordan kan vi samarbeide i Norden for å sikre likestillingsverdiene?

– Sexkjøpsloven er et eksempel på et glimrende samarbeid, den ble kjempet frem i samarbeid mellom kvinneorganisasjoner i Norge og Sverige. Der ser vi viktigheten av at organisasjoner jobber sammen. For noen år siden var jeg i Malmö på et nordisk feministisk forum, og der samlet 4–5000 feminister seg for en firedagers konferanse. Slike arrangementer er gode eksempler på godt nordisk samarbeid.  

Breen påpeker at det også er viktig at de nordiske landene ser til hverandre og blir inspirert.  

– For eksempel kan Norge la seg inspirere av Sveriges feministiske utenrikspolitikk. Den ble først latterliggjort, men den er helt fantastisk. Den forplikter svenske politikere til å ta opp likestillingsspørsmål når de møter utenlandske politikere. De forplikter seg rett og slett til å unngå feighet og sette de samme kravene man ville gjort til dem her hjemme. Feministisk utenrikspolitikk er solidaritet i praksis og en svensk idé som resten av Norden burde adoptere.  

‍

‍

‍