Foto: CF-Wesenberg

Vil du være med å styrke det nordiske samarbeidet? Bli medlem i Foreningen Norden

I august 2019 ville USAs president Donald Trump kjøpe Grønland. For Trump handlet det om denne gigantiske øyens strategiske beliggenhet og tilgangen til viktige naturressurser. Men grønlandske og danske myndigheter svarte at «Grønland er ikke til salgs», med det resultat at Trump kansellerte et planlagt besøk til Danmark.

De fire årene Trump har vært USAs president, har ikke vært de letteste for det amerikansk-nordiske samarbeidet. I likhet med mange andre europeiske land har politiske ledere i Norden uttrykt bekymring for Trumps manglende interesse for NATO-samarbeidet, EU og særlig det internasjonale handelssamfunnets grunnleggende regler og prinsipper.  

I sin iver etter å gjøre «Amerika stort igjen» har Trump hatt en helt annen holdning til internasjonalt samarbeid enn sine forgjengere. Han har blant annet innført toll på råvarer som aluminium og stål, og truet med å gjøre dette på en rekke andre varer blant annet fordi EU har kommet med tollbaserte mottrekk mot Trumps proteksjonistiske handelspolitikk.

«Atlantic Crossing»

Slike handelskonflikter er definitivt ikke i Nordens interesse, siden alle de nordiske økonomiene er svært åpne og avhengige av stabile og forutsigbare regler for en friest mulig handel med varer og tjenester over landegrensene. Dessuten har de nordiske landene hatt og har et helt spesielt forhold til USA, hvor rundt 11 millioner mennesker regner seg som nordiske etterkommere, og i dag krysser milliarder av dollar Atlanteren som betaling for varer og tjenester og i form av investeringer.  

Ifølge Den amerikanske kongressens oversikt over de økonomiske forbindelsene mellom Norden og USA, har amerikanske selskaper investert for mer enn 80 milliarder dollar i Norden, mens Norden har investert for over 100 milliarder dollar i USA. Mer enn 280 000 arbeider i USA for nordiske selskaper, mens det tilsvarende tallet for amerikanske selskaper i Norden er over 170 000.  

Denne gjensidige nytten av næringslivsutvikling over Atlanteren har vært bygget opp over flere år, og USA har i mange internasjonale spørsmål ofte hatt sterke fellesinteresser med de nordiske landene når det gjelder en friest mulig handel og gode vilkår for transnasjonale investeringer.  

«Look to Norden»

Om ikke alltid president Trumps interesse har vært på topp overfor USAs allierte i NATO, EU eller andre internasjonale organisasjoner, har han flere ganger sagt at han er en stor fan av Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg som generalsekretær i NATO. Stoltenberg har da også samarbeidet godt med Trump om å øke de andre medlemslandenes bidrag til alliansen, og Trump er tross alt ikke den første presidenten som har bedt om mer penger fra sine europeiske allierte.  

Mens USAs president under andre verdenskrig, Franklin D. Roosevelt, talte seg inn i alle nordmenns hjerter for all fremtid med sin «Look to Norway»-oppmoding i 1942, kan det være grunn for påtroppende president Joe Biden å se til Norden når han skal gjenoppbygge tilliten til USAs utenrikspolitikk etter fire år med Trump. Helt siden 1949 har Danmark, Island og Norge nytt godt av sitt forsvars- og sikkerhetspolitiske medlemskap i NATO, og da særlig Island, som ikke har egne militære styrker, men som siden 1951 har vært en del av USAs utvidete forsvarsinteresser.  

USA har også sin mest fremskutte militærbase mot nord i Thule på Grønland, og store lagre av militært materiell i Norge, som også er treningsbase for U.S. Marines når de skal lære å beherske vinterlige forhold. Selv alliansefrie Finland og Sverige har inngått bilateralt forsvarssamarbeid med USA og en erklæring mellom de tre landene fra 2018 om å utvide dette samarbeidet ytterligere.  

«Breaking Bad»

Joe Biden han lovet å bryte med det han og demokratene ser på som de dårlige sidene ved sin forgjengers utenrikspolitikk. For Biden handler det ikke om å gjøre Amerika stort igjen gjennom en nasjonalstatlig proteksjonistisk politikk, men ved å gjenerobre USAs rolle som en av drivkreftene bak det som ofte kalles den liberale verdensorden og utvide samarbeidet i internasjonale organisasjoner igjen.  

Her kan Biden støtte seg på de nordiske landene, som tradisjonelt har vært blant USAs solide støttespillere når det gjelder samarbeidet i FN og alle de multilaterale avtaler og organisasjoner som i dag er etablert for å søke felles løsninger på globale utfordringer. Bidens valgseier er ikke bare viktig for USA, men også for den liberale verdensorden som er så viktig for Norden – verdens 11. største økonomi og en del av verden hvor liberale, demokratiske verdier står høyt i kurs.  

Jan Erik Grindheim er leder for Foreningen Norden Oslo, statsviter ved Handelshøyskolen,  Universitetet i Sørøst-Norge, og i tankesmien Civita.  

‍

‍

‍

‍