Det sier Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøgskolen BI. Gjems-Onstad er fortvilet over hvordan Norden har taklet krisen.

Norden forsvant

– En av de mest overraskende dimensjonene ved covid-19-krisen for meg er at begrepet Norden nærmest forsvant. I forkant ville jeg trodd en slik pandemi ville vært en sjelden anledning for nordisk solidaritet og samarbeid.  Norden er nokså homogent i forhold til det øvrige Europa. Befolkningene har masse personlige og arbeidsmessige relasjoner.

Selv om Gjems-Onstad er glad for at det er kontroll over smitten, og at det ser ut til å bevege seg mot mer normale tilstander, er han fortsatt fortvilet over en rekke tiltak.

Tabbe

– Jeg synes det var en utilgivelig tabbe å stenge nær en million barn og unge ute fra barnehager og skoler. Det var et politisk, ikke helsefaglig begrunnet vedtak. Den norske regjeringen har ut fra politiske overveielser i for stor grad forsøkt å gardere seg mot kritikk. Det virker som om de har lyttet mer til informasjonsrådgivere enn til Folkehelseinstituttet.

Dette gjelder også for grensene:

– Jeg forstår at grensene til Sverige har restriksjoner, men jeg synes det er uten rasjonell begrunnelse med reiserestriksjoner, innreiseforbud og karantene mellom Norge, Danmark, Island og Finland der smittetallene er lave.  Siden man i alle år har stimulert til personlige relasjoner mellom innbyggere i nordiske land, er det virkelig kritikkverdig at man ikke har åpnet for mer unntak i særlige tilfeller.

Må stilles spørsmål

På spørsmål om hva vi kan ta lærdom av er svaret klart fra Gjems-Onstad:

– Man må gå rett på og stille spørsmålet: Hvorfor forsvant Norden under pandemien? I stormen viser treet sin styrke, sier et indisk ordtak. Norden ble en liten busk som blåste vekk under det første korona-vindkast. Politikere bør forstå at de etter dette ikke kan fortsette med de samme Norden-frasene. Her må det stilles spørsmål, avslutter Gjems-Onstad.

‍