Engelsk som språk i Norden?
I Norden hører man at stadig flere velger å snakke engelsk når de prater med andre nordboere. Hva er det som har skjedd med nabospråkforståelsen?
Det er ikke så lenge siden at nabolandenes statskanaler var en naturlig del av underholdningen for nordiske TV-tittere. Nå kan det virke som om de yngre generasjonene sliter med å forstå både svensk og dansk.
Urovekkende
Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden, sier at det er urovekkende tendens:
– Med tanke på at mellom 80 og 90 prosent av danske, norske og svenske ord er identiske eller tilnærmet like, kan vi i bunn og grunn se på skandinavisk som ett språk med ulike dialekter. Det er derfor urovekkende at vi likevel ikke prøver å forstå hverandre.
Holdning og øvelse
Stedje påpeker at det kan være flere grunner til denne utviklingen:
– Vi bruker engelsk i stadig større omfang, både innen populærkultur, arbeidsliv og akademia. Møter vi en språklig utfordring, slår mange over til engelsk i stedet for å bli enige om å snakke tydeligere, saktere eller gjenta. Det er i stor grad et holdningsspørsmål og mangel på øvelse. Dette taper vi på, både fordi vi gjerne kan uttrykke fler nyanser, følelser og humor på våre egne språk, og fordi det kan virke fremmedgjørende. I tillegg bidrar det til domenetap.
Dubbing er politikk
Dere har engasjert dere sterkt mot dubbing. Er det ikke bedre at barn forstår?
– Dubbing av nabospråk handler ikke om forståelse, men om politikk. Det er landegrensene som dikterer hvilke dialekter som dubbes og ikke, ikke barns forståelse. Dette gjøres heldigvis ikke mellom dialekter intern i Norge. Barn har en stor evne til å lære seg språk, og vi mener kringkasterne fratar dem viktige, tidlige møter med nabospråk.
Truer det nordiske samarbeidet
– Om vi ikke lenger forstår hverandres språk og i forlengelsen mister tilknytningen til nabokulturene, mister vi en stor del av vår identitet og grunnlaget for viktig nordisk samarbeid. Vi må huske at vi i Norden ikke bare deler språk, kultur og historie, men at vi i tillegg er våre nærmeste handelspartnere og har et felles utdannings- og arbeidsmarked.
I dag er det mellom 20 og 27 millioner nordbeboere som kan kommunisere med hverandre på skandinavisk. Foreningen Norden mener at dette er en av de viktigste pilarene for det offisielle, men også det folkelige, nordiske samarbeidet.
Må ha en tydelig plass i skolen
Hvordan jobber Foreningen Norden med å styrke nabospråkforståelsen?
– Vi er blant annet en pådriver når lover og styringsdokumenter skal utarbeides, og minner om språkfellesskapets viktige rolle, for eksempel da nye læreplaner skulle utarbeides. Vi argumenterte for at nabospråk må ha en tydelig plass i skolen, for å sikre at alle barn og unge får like muligheter til språkforståelse og videre tilgang til nordisk kultur og underholdning, studetilbud og arbeidsmarked. Vi tilbyr også gratis undervisningsmateriell til skolene og en rekke digitale ressurser på Foreningene Nordens undervisningsplattform – nordeniskolen.org. Vi har også over 250 skoler og biblioteker som er medlem av foreningen og støtter arbeidet.
Deler ut pris
I tillegg forteller Stedje at Foreningen Norden satser stort på kulturutveksling. De arrangerer blant annet en årlig nordisk litteraturuke. I tillegg deler de ut Nordens språkpris til en person eller institusjon som har bidratt til å styrke språkforståelsen i Norden. Eksempler på tidligere vinnere er programleder Fredrik Skavlan, TV-serien SKAM, og møbelprodusenten IKEA. i 2019 vant skuespiller Inger Nilsson for sin portrettering av Pippi Langstrømpe.
