Fagfornyelsen har skapt stort engasjement og Foreningen Norden har vært blant dem som har bidratt med flere innspill i prosessen så langt. Vi har lagt vekt på forpliktelsene i Helsingforsavtalen og intensjonene i Deklarasjon om Nordisk språkpolitikk, som begge fremmer undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn. Vi har også vektlagt behovet for å gi kompetansemål om for eksempel nabospråk og nordiske språk en kontekst, slik at både lærere og elever får forståelse av hvorfor denne kompetansen har betydning og verdi.

Norden var overhodet ikke nevnt i de første utkastene til kjerneelementer. Derfor gleder vi oss over at det i norskfaget nå står at elevene «skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk» (vår utheving). Vi savner imidlertid kjennskap til de andre nordiske språkene og litteratur fra øvrige Norden.

I kjerneelementene for samfunnsfag (grunnskolen), samfunnskunnskap, historie og geografi (videregående opplæring) er Norden fremdeles ikke nevnt. Det hoppes lettvint fra lokalt til globalt nivå. Dette er bekymringsfullt, både med tanke på den forestående utformingen av kompetansemål, den ønskede sammenhengen mellom de ulike læreplanene og, ikke minst, med tanke på å forsikre seg om at alle elever får undervisning om Norden.

Til høsten starter arbeidet med å utforme fagenes kompetansemål. Vi vil følge med og fortsette arbeidet med å få Nordens språk, kulturer og samfunn eksplisitt inn i læreplanene, slik at fremtidens unge og voksne kan benytte seg av mulighetene, samt videreutvikle det nordiske kultur- og språkfellesskapet og samarbeidet.

‍

‍

Foto: Yadid Levy / Norden.org