Den forrige deklarasjonen, som de nordiske utdanningsministerne sluttet seg til i 2006, har konkrete mål og presise formuleringer om blant annet:

- at vi skal forstå hverandre på tvers av de skandinaviske språkene

- våre språklige rettigheter

- å styrke nabospråkundervisningen i skolen

- eksponering for nabospråkene i tv og film

Det nye utkastet, derimot, er en kortere utgave, med et betydelig nedjustert ambisjonsnivå. I det nye utkastet er det foreslått å bytte ut de presise formuleringene, med en vagere formulering om språkforståelse, og ingen omtale av språklige rettigheter, nabospråkundervisning eller nabospråk i offentligheten.

Foreningene Nordens ledere har derfor oppfordret til å holde på ambisjonene i språkpolitikken. Dette ble gjort i en felles uttalelse, i forkant av Nordisk råds møter i Stockholm 23. og 24. januar 2023.

‍

Små variasjoner, store konsekvenser

Det kan se ut som små språklige variasjoner mellom deklarasjonen og det nye utkastet, men konsekvensene er store. Det er stor forskjell på den opprinnelige deklarasjonens mål om at «alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk» og det nye forslagets mål om at alle nordboere «kan kommunisere på minst ett skandinavisk språk». I deklarasjonen fra 2006 ligger en forventning om en gjensidig språkforståelse – at begge parter forstår nabospråket. Nordisk ministerråds egen undersøkelse viser at språkforståelse i Norden peker nedover. Det nye forslaget legger opp til at denne trenden vil fortsette.

‍

Viktig del av visjonen om å bli verdens mest integrerte region

Norden har en felles visjon om å være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Foreningene Norden mener at å nedprioritere språkforståelsen ikke samsvarer med visjonen. Språkfellesskapet har betydning for alle oss som lever i Norden. Språket gjør Norden til et stort hjemmeområde, der over 27 millioner mennesker kan bo, studere og jobbe på tvers av grensene. Det er språkfellesskapet som i stor grad har gjort det mulig med et felles arbeidsmarked og studiemarked i Norden – som mange nyter godt av og de fleste tar for gitt.

‍

Norsk lov går i riktig retning

I Norge ble en ny språklov vedtatt i 2022. Denne sier at en har rett til å bruke dansk og svensk i møte med norske myndigheter. Det innebærer en forventning om gjensidig språkforståelse – en kan forvente at den andre parten forstår hva en sier, og det forventes at en selv forstår svaret på nabospråket. En revidert språkdeklarasjon bør også ha forventninger til gjensidig språkforståelse.

Foreningene Norden mener:  

1. at den nye deklarasjonen må ivareta målet om at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk.

2. at den nye deklarasjonen må oppfordre til følgende for å nå målet:

- at nabospråkundervisningen i skolen styrkes

- at Nordens samfunnsbærende språk bør være godt synlig i det offentlige liv, for eksempel på tv og film

- at tilgjengeligheten til bøker på Nordens samfunnsbærende språk oppmuntres

3. at den nye deklarasjonen må inkludere språklige rettigheter: 

- rett til å tilegne seg et samfunnsbærende språk

- rett til å tilegne forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene

- rett til å tilegne seg et språk med internasjonal rekkevidde

- rett til å bevare og utvikle sitt morsmål og sitt nasjonale minoritetsspråk.

4. at den nye deklarasjonen må fremheve at Nordens samfunnsbærende språk bør kunne brukes som vitenskapelige språk

Uttalelsen fra Foreningene Norden ble undertegnet av:

Tone Wilhelmsen Trøen - leder Foreningene Nordens Forbund 2023, Norge

Lars Barfoed, Danmark

Kim Berg, Finland

Torbjörn Nyström, Færøyene

Hrannar Björn Arnarsson, Island

Åsa Torstensson, Sverige

Maiken Poulsen Englund, Åland

Maria Karjalainen, Foreningene Nordens Ungdomsforbund