Foreningen Norden har fulgt prosessen nøye i lengre tid, og har tidligere uttalt seg i prosessen. Deklarasjonen setter felles målsetninger om hvordan de nordiske landene skal forholde seg til nabospråkene. Den oppdaterte deklarasjonen ble undertegnet av de nordiske kultur- og utdanningsministerne.
‍

Engelsk språk ved universitetene
Blant Foreningen Nordens gjennomslag, i den endelige deklarasjonen, er at de samfunnsbærende språkene i Norden skal kunne brukes som vitenskapelige språk. Dette er et svært viktig punkt, fordi språkutviklingen ved universiteter og høyskoler har stor betydning for hvordan språket utvikler seg i det øvrige samfunnet. Uttrykk for nye fenomener kan være utviklet i akademia, før det får fotfeste ellers i samfunnet.

Det aller meste som publiseres fra akademia i dag, er på engelsk, og en forsvinnende liten andel er på skandinavisk. Publisering på norsk utgjør under ti prosent, viste en artikkel fra Forskning.no for noen år siden. Det sier seg selv at dette er en stor utfordring for våre språk. Mangelen på egne uttrykk, som denne utviklingen fører med seg, er det viktig å ta aktiv stilling til.
‍

Deklarasjonen stiller krav
- Undertegningen av den nye deklarasjonen stiller krav til handling i språkpolitikken. Vi håper blant annet at deklarasjonen vil legge grunnlaget for en koordinert innsats for nordisk språkteknologi, som gir bedre oversettelser, ut ifra våre språks premisser, uttaler Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden.

Han håper også at man nå vil ta grep på et område, som er til stor irritasjon for mange TV-tittere:

- Vi håper også deklarasjonen bidrar til en aktiv stillingtagen mot «robot-oversettelsene» av nabospråkene, som er gjennomgående hos NRK og andre nordiske rikskringkastere, avslutter generalsekretæren.

‍