Arbeidet med Fagfornyelsen og et nytt læreplanverk engasjerer voldsomt, og Foreningen Norden var blant de 3294 personene, institusjonene og organisasjonene som sendte inn svar til kjerneelementgruppene og Utdanningsdirektoratet. Her følger høringssvaret:

‍

Innspill til siste utkast til kjerneelementer i norsk:

Det er gledelig å se at kjerneelementgruppen har tatt på alvor behovet for å nevne Norden, nabospråk og nordiske språk under kjerneelementene Tekst i kontekst og Språklig mangfold. Dette er et viktig grunnlag for at videre arbeid med kompetansemål både følger forpliktelsen i Helsingforsavtalen og intensjonene i Deklarasjon om Nordisk språkpolitikk.

Vi ser at punktet om å ”møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster” i nåværende utkast er oppført under 8.-10. trinn. Vi vil anbefale at nabospråk heller legges til 1.- 4. trinn, med påfølgende formuleringer i de videre klassetrinnene og videregående opplæring i endelig versjon. Opparbeidelse av nabospråkforståelse bør sees som et element for å oppnå dybde og forståelse for språk.

Å møte nabospråk bør sees i sammenheng med både å ”møte begge målformer” og ”utforske klasserommets dialekt og språkmangfold” på 1.- 4. trinn.  Nabospråkforståelse har verdi i seg selv, og bidrar i tillegg til forståelse av (norsk)språklig variasjon. Dessuten byr nabospråkforståelse på en genuin mulighet til å speile norsk språk ved å være både likt og litt forskjellig. Derfor burde nabospråk også sees i sammenheng med 5.-7. trinns punkter om å ”undersøke eget talemål og eget språk i lys av andres” og å ”reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet”.

I både gjeldende læreplaner og i læreplaner i våre naboland er kompetansemål om nabospråk lagt til et tidlig nivå. I det danske læreplanverket, står det at ”Eleverne skal i faget dansk have adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab” etter 2. trinn, med påfølgende konkrete kompetansemål. Nye mål og tilknyttede kompetansemål om nabospråk følger etter 4., 6. og 9. trinn, mens nordisk litteratur og tekster på norsk og svensk originalspråk har plass i faglige mål og kjernestoff i videregående opplæring. I Sveriges læreplan for svenskfaget står det at ”Undervisningen ska även bidra till att eleverna får möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken som de nationella minoritetsspråken [..] Berättande texter och poetiska texter för barn och unga från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen”. Kompetansemål om litteratur og språk i Norden følger i årskurs 4-6 og 7-9. Det er ingen grunn til at elever i Norge ikke skal få tilsvarende muligheter som sine jevnaldrende i nabolandene til å opparbeide nabospråkforståelse i tidlig alder.

Det nordiske samarbeidet er nødvendig for å finne felles løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. Det er bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er verdifullt, og det har stor folkelig støtte (Ett värdefullt samarbete: Den Nordiska befolkningens syn på Norden, 2017). Kunnskap om Norden er avgjørende for å kunne ta aktivt del i og videreutvikle dette. Rapporten Framtida Nordiskt utbildningssamarbete – Svar på dagens och morgondagens utmaningar, viser at undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn er relevant for dagens og fremtidens elever, da den fremhever at Norden bør samarbeide om:

·       att säkerställa att utbildning i Norden bidrar till att forma nordiska medborgare, nordisk bildning och en förståelse av vad som utgör nordisk identitet och gemenskap över nationsgränserna. Det nordiska perspektivet ska vara ett komplement till internationaliseringen och nationellt fokus.

·       att göra det möjligt för elever och studenter att få konkreta erfarenheter av och god kännedom om de nordiska grannländerna, något som på längre sikt kan bidra till att stärka den språkliga och kulturella förstå- elsen och känslan av nordisk gemenskap.

Rapporten løfter blant annet følgende måter å oppnå dette:

·       Införa ett nordiskt perspektiv i arbetet med identitetsskapande i undervisningen som tillägg till det nationella, det globala och andra relevanta perspektiv.

·       Stärka kunskapen om Nordens språk, historia och kulturer som en del av de nationella lärandemålen i undervisningen.

Foreningen Norden oppfordrer kjerneelementgruppen til å legge inn nabospråk under 1.- 4. trinn og 5.-7. trinn, i tillegg til 8.-10. trinn i sin endelige versjon av Kjerneelementene i norskfaget.

‍

Innspill til siste utkast til kjerneelementer i samfunnsfag grunnskole / samfunnsdag grunnskole samisk og

samfunnsfag videregående opplæring / samfunnsfag videregående opplæring samisk

Norge er gjennom Helsingforsavtalen forpliktet til å gi alle elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn. Vi savner derfor et uttalt nordisk perspektiv og nivå i dette siste utkastet av kjerneelementer for samfunnsfag grunnskole / samfunnsfag grunnskole samisk, og vil oppfordre kjerneelementgruppen til å innlemme dette i sin endelige versjon.

Det nordiske nivået bør ha en plass under kjerneelementene Sammenhenger og samfunnsforming, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling. I disse kjerneelementene skrives det gjerne om å bli kjent med respektive tema, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Det nordiske nivået risikerer dermed å falle ut i gapet mellom nasjonalt og globalt nivå, når kompetansemålene skal formuleres. Dette er uheldig i en tid hvor nordisk samarbeid blir fremhevet som stadig viktigere i å finne løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. I tillegg har nordisk samarbeid en bred oppslutning i befolkningen: Over 90 prosent mener samarbeidet er viktig eller veldig viktig, og 68 prosent ønsker mer nordisk samarbeid. At det er enklere å arbeide, studere og bo i hele Norden fremholdes som den største fordelen med et nordisk samarbeid (Ett värdefullt samarbete, 2017)

For at dagens og fremtidens elever skal være bevisst og kunne benytte seg av det nordiske studie- og arbeidsmarkedet, må de opparbeide en forståelse for dette gjennom utdanningen. Rapporten Framtida Nordiskt utbildningssamarbete – Svar på dagens och morgondagens utmaningar, viser at undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn er relevant for dagens og fremtidens elever, da den fremhever at Norden bør samarbeide om:

·       att säkerställa att utbildning i Norden bidrar till att forma nordiska medborgare, nordisk bildning och en förståelse av vad som utgör nordisk identitet och gemenskap över nationsgränserna. Det nordiska perspektivet ska vara ett komplement till internationaliseringen och nationellt fokus.

·       att göra det möjligt för elever och studenter att få konkreta erfarenheter av och god kännedom om de nordiska grannländerna, något som på längre sikt kan bidra till att stärka den språkliga och kulturella förstå- elsen och känslan av nordisk gemenskap.

Rapporten løfter blant annet følgende måter å oppnå dette:

·       Införa ett nordiskt perspektiv i arbetet med identitetsskapande i undervisningen som tillägg till det nationella, det globala och andra relevanta perspektiv.

·       Stärka kunskapen om Nordens språk, historia och kulturer som en del av de nationella lärandemålen i undervisningen.

Foreningen Norden oppfordrer kjerneelementgruppen for Samfunnsfag til å følge opp forpliktelsen i Helsingforsavtalen, og ta inn det nordiske nivået, i tillegg til det nasjonale og globale, slik at dagens og fremtidens elever blir rustet til å ta del i det nordiske studie- og arbeidsmarkedet, fellesskapet og samarbeidet.

‍

Høringssvaret kan også leses på Utdanningsdirektoratets sider. Der finner du også de andre svarene i denne høringsrunden.