Vennskap, kultur- og språkforståelse er ikke bare hyggelig, men det gir oss en plattform å samarbeide på, og dermed grunnlag for alt annet nordisk samarbeid. Ikke minst for sikkerhet og kriseberedskap. De du kjenner til og kan kommunisere med, og som du vet deler noe likt med deg selv, kan du ha et tillitsbasert forhold til. Så enkelt er det, og så viktig.

Møter – vårt sosiale lim

At en skoleklasse fra Bergen reiser for å hilse på en klasse i Århus kan ha store positive ringvirkninger. Det skaper personlige vennskapsbånd, viser at vi har mye til felles, og at vi i bunn og grunn har et felles språk vi kan bruke, bare vi anstrenger oss litt.

Møtet skaper tillit, forståelse, samhørighet og identitet. Den dagen det oppstår en krise og vi MÅ samarbeide, er det essensielt at vi forstår hverandre og har tillitt til hverandre. Det vil gjøre samarbeidet raskere og effektivt. At vi forstår hvordan samfunnet fungerer i for eksempel Århus, at vi kanskje har en personlig venn vi kontakte der for å få rask og pålitelig informasjon er viktig.

Alle disse personlige møtene Foreningen Norden har arrangert i over 100 år, gjør at vi i Norden er en tett sammenvevd region som står sterkt dersom kriser skulle true.

Møter skaper en sterk region

Under pensjonisttreffet i Ylläs i Nord-Finland, steker bestemødre vafler til venner fra nabolandene. Vaffelstekningen er hverdagsnordisme. På sommerleiren i Hillerød utenfor København møter glade 11-åringer jevnaldrende fra hele Norden. Gjennom prosjektet Nordjobb får tusenvis av unge sommerjobb, som Maria fra Horten som hadde sitt livs sommer i Torshavn på Færøyene. Eller hva med skoleutveksling til Århus, eller ungdomstreffet i Akureyri Nord-Island – tror du pensjonistene, barna og ungdommene sitter igjen med noen minner, erfaringer og nye venner i dag? Vi vet at de gjør det.

Disse grenseoverskridende møtene er en del av hverdagen vår og skaper vennskap og forståelse - ikke overskrifter i avisene. Men det at du gjør noe så enkelt som å reise over grensa for å besøke barnebarn eller en venninne eller om knytter kontakt med noen i et annet nordisk land, det gjør at vi blir en sterk region med mellommenneskelig forståelse. Og en sterk region med mellommenneskelig forståelse er det som gjør at vi igjen står sterkt rustet til å møte kriser og trusler.

Hverdagsnordisme er strategisk viktig

Finlands tidligere forsvarsminister Jan Erik Enestam skrev i høsten en rapport hvordan vi kan styrke kriseberedskapen i Norden. Han skrev blant annet at det er viktig med det nordiske kultur-, forsknings-, fritids- og ungdomsarbeidet – nettopp for å styrke den nordiske identiteten, samhørigheten og tillitten som utgjør grunnlaget for felles nordisk kriseberedskap.

Han skriver også at «Svagare kunskaper i nordiska språk inverkar direkt på de nordiska ländernas förutsättningar att samarbeta effektivt, dela information och kommunicera i realtid i ett krisläge». Han hevder at det på lang sikt er strategisk viktig med utveksling av skoleelever, studenter og lærere for å opprettholde kunnskaper om nordiske språk.

Det er nettopp et problem for kriseberedskapen at språkkunnskapene i nordiske språk har blitt dårligere. Foreningen Norden arbeider målrettet for å styrke fokuset på det nordiske og nordisk språkforståelse i skolen, for vi vet at det gir både trygghet og muligheter for oss alle å kunne tilhøre et kulturelt hjemmeområde med 26 millioner mennesker.

Vil du være med å styrke Norden? Nå vet du at dine handlinger teller, selv de de trodde bare var «helt vanlige ting». Vil du fortsette å være med å gjøre Norden til et tryggere sted, bidra til flere muligheter for alle som bor her på toppen av verden og bidra til at vi alle står sterkere sammen i en krise? Da fortsetter du å reise og besøke og du øver deg på å snakke skandinavisk i møte med andre i Norden. Kanskje bidrar du til at en du kjenner får en opplevelse av Norden, og forstå viktigheten av nordisk samhold og samarbeid. Sammen gjør vi dette, og vi har gjort det i over 100 år.

‍