Tekst: Karoline Sandborg Lindsay

Foreningen Norden er sterkt engasjert i arbeidet mot dubbing av skandinaviske TV-programmer for barn. Vi mener alle barn har rett til å ta del i det skandinaviske språkfelleskapet, fordi språkforståelsen handler om tillit og identitet på tvers av landegrensene og er nøkkelen til et hjemmeområde på 27 millioner mennesker og mulighetene for jobb, studier og bosetting som ligger her.

Foreningen Norden tok nylig kontakt med en språkprofessor for å teste påstanden om at det er vanskelig for barn å forstå skandinavisk og om dette er gyldig grunn til å dubbe innhold på skandinavisk for barn. Her er bakgrunnen for det.

‍‍

Barna forstår ikke skandinavisk, sier NRK

Nylig møtte Hildri Gulliksen, ansvarlig redaktør for NRK Super og Hilde Sandvik, programleder for «Norsken, svensken og dansken» til debatt om dubbing av skandinavisk TV for barn. Intervjuet ble gjort av Lin Beate Gabrielsen, i radioprogrammet Ukeslutt på NRK.

Du hører Ukeslutt her, det aktuelle intervjuet hører du ca 46 minutter ut i programmet.

Sandvik mener som Foreningen Norden, at det er tåpelig å dubbe skandinaviske TV-programmer for barn. Gulliksen mener det er nødvendig, fordi barna ikke nødvendigvis forstår.

–  NRKs oppdrag er først og fremst og styrke norsk språk og kultur, og NRK Supers visjon er å være det sterkeste felleskapet for alle barn i Norge. Hvis vi skal skape det felleskapet, må vi gi barn et innholdstilbud som de faktisk forstår. Mange barn strever med å lære seg norsk godt nok, og de fleste under ti år strever med å lese undertekster. Hvis vi sender alt på dansk og svensk og ikke dubber noe, så frarøver vi barna muligheten til å få fullverdige innholdsopplevelser, sa Gulliksen til Ukeslutt.

‍

‍

Ansvarlig redaktør Gulliksen mener det å sende TV-programmer på originalspråket vil frarøve barna et fullverdig innholdstilbud. Foreningen Norden mener vi frarøver barna tilgang til det skandinaviske språkfellesskapet når vi dubber. Men hva mener språkprofessoren?

Selvsagt vil barna oppnå mer forståelse ved eksponering for språket

Foreningen Norden har tatt kontakt med Nina Gram Garmann, professor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.

Garmann forsker på barns språkutvikling og språkmiljø i barnehagen.

Hun underviser barnehagelærerstudenter om flerspråklige barn i barnehagen og forsker på hvordan barna lærer både sitt eget morsmål og norsk. Garmann har også sin bakgrunn som nordist, hun har PhD i lingvistikk og nordiske språk og har forsket på dialekter og språkhistorie. Hun er også interessert i forskjellene og likhetene mellom norsk, svensk og dansk, både hos barn og voksne.  

Professor Garmann sier at det er ironisk at NRK dubber svensk innhold for barn, samtidig som de har et stort dialektmangfold på sine kanaler.

–  Norge har et stort dialektmangfold, det er vi stolte av og det er vår ønskede politikk at vi skal vise frem dette mangfoldet.Mange dialekter er lette å forstå, men jeg tror det vil være lettere for mange barn å forstå svensk enn norske dialekter som vossamål eller setesdalsdialekten. Det er et dialektkontinuum, en sammenheng mellom norske, særlig på Østlandet, og svenske dialekter. Om NRK beholder svensk i innholdstilbudet sammen med de andre dialektene, vil ikke dette utgjøre en merkbar forskjell for barna.

‍

Garmann forteller at vi lærer å snakke og forstå et språk ved eksponering, men at variabelen ligger i hvor mye eksponering man trenger. Dette er ulikt fra person til person og fra språk til språk. Når det gjelder svensk, er dette språket veldig likt norsk, og allerede en del av mange barns hverdag etter hennes erfaring.

– Jeg tror det vil være lett å forstå svensk ved første møte for mange barn i Norge, og selvsagt vil barna oppnå mer forståelse ved videre eksponering. Svenskene er en av Norges største innvandrergrupper, og mange barn i Norge blir eksponert for svensk i hverdagen sin.

‍‍

Det er ikke bare språket som formidler innholdet

Garmann sier at dansk har utviklet seg langt fra norsk og svensk lydlig sett. Mange vil oppleve utfordringer med å forstå rask dansk tale ved aller første møte, mener språkprofessoren. Men barne-TV er på mange måter et ideelt forum for et slikt, første møte.

–  Barne-TV tar i bruk mange modaliteter, det er ikke bare språket som formidler innholdet. På TV har man bilde, man kan formidle med kroppsspråk, med ansiktsuttrykk, med kostymer, med miljøet rundt.Har man gode formidlere, kan man formidle et innhold selv om den som ser, ikke nødvendigvis forstår talespråket som brukes.

‍

Vi kan også stille spørsmål ved hva det vil si å forstå noe og hvor viktig det er å forstå absolutt alt som foregår på TV hele tiden, sier språkprofessoren:  

‍

– Hva forstod egentlig min sønn da han så på Star Wars på engelsk som femåring? Han må jo ha forstått noe, for han var veldig interessert i å se på det, men om han forstod nøyaktig hva som ble sagt, er høyst usikkert.

‍

‍

Professor Garmann forteller at litteraturforskere har pekt på at jo mer barn leser, jo mer vil de greie å skape en sammenheng mellom det som blir formidlet, både gjennom ord og visuelle virkemidler. Det er med andre ord lurt å gi barna bøker, dersom de skal bygge opp evnen til å skape egne bilder og finne sammenhenger i innholdet de blir eksponert for.

‍

–  Ettersom barne-TV er et såkalt multimodalt medium, er det mange måter å forstå noe som fortelles der. Bildene kan gi en opplevelse av forståelse, det kan være interessante bevegelser, lyder eller farger, for eksempel. Dessuten har vi teksting, som er bedre enn dubbing. Dansk, for eksempel, har store likheter med norsk skriftlig. Det gjør at vi har noe felles. Hvis innholdet er tekstet, i stedet for dubbet, vil barn som kan lese, også ha glede av å følge innholdet på den måten.

Professor Garmann sier at det vil være nærliggende å tro at de barna som først traff på dansk gjennom barne-TV, vil gjenkjenne og ha lettere for å forstå dansk om de treffer på dansk tale igjen i en annen kontekst. Men ikke minst, understreker Garmann, at mye også står på motivasjonen når det gjelder å prøve å forstå hverandre.

– Generelt er det viktig å huske på at hvis barne-TV fenger eller hvis vi er interessert i det samtalepartneren har å si, vil vi gjøre en innsats for å forstå. Hvis vi, voksne som barn, synes det er viktig å forstå hverandre i samtalen, vil vi tilslutt forstå hverandre på den ene eller den andre måten. Hvis svensker, dansker og nordmenn vil, får vi det til! avslutter språkprofessor Garmann.

‍

Intervjuet med språkprofessor Garmann er slutt, men vårt arbeid i Foreningen Norden fortsetter. Foreningen Norden er for et rikt dialektmangfold i Norden. Vi er for et sterkt, nordisk språkfelleskap - fordi det er nøkkelen til muligheter for alle oss som bor her oppe, øverst på kloden. Dubbing av skandinaviske språk er fordummende og det frarøver ditt barn muligheten til å ta del i språkfelleskapet.

Bli med oss i kampen mot dubbing!

Les mer her, og bli medlem i dag!

‍

‍

‍