Av: Karen-Johanne Lien Arnesen. Foto: Muneeb Syed / Anthony DELANOIX / Unsplash.com

Agnes Lenz Mathiasen fra Foreningen Nordens Ungdom sier soleklart ja. Det viktigste for det nordiske språkfellesskapet er eksponering mener hun. Og eksponert for språk - det blir man gjennom musikk.

Hvorfor et skandinavisk språkfellesskap?

I Norden bor det 27 millioner mennesker. 22 millioner av disse har skandinavisk som morsmål. Med et skandinavisk språkfellesskap menes det at vi kan forstå hverandre på tvers av landegrenser, og at vi kan kommunisere på vårt eget morsmål.

Dette fellesskapet gir oss tyngde internasjonalt og det gir oss tilhørighet til hverandre.

Blant annet gjør det av vi kan bo, jobbe og studere i de skandinaviske landene, uavhengig av om vi snakker dansk, norsk eller svensk.

Det er få naboland i verden som har et så godt og nært forhold som de nordiske. Vi ferierer, handler, jobber, studerer og finner kjærligheten på kryss og tvers av landegrenser. Det er fred mellom våre land. Vi stemmer på hverandre i Melodi Grand Prix og heier på nordiske naboer som lykkes i sport når vi selv sliter, sa politiker Guri Melby i en tidligere artikkel av Foreningen Norden.

Melby påpeker at “gode naboer snakker sammen”.

Men hvordan bevarer vi språkfellesskapet?

‍

– Usikkerhed kan ungås, hvis vi hører på hinanden

Agnes er styremedlem i Foreningen Nordens Ungdom. Hun er blant annet sterkt opptatt av nordisk språk og fellesskap, og har i det siste vært mye i media i forbindelse med nordisk språk.

Blant annet fikk hun fart på kommentarfeltet da hun kritiserte den danske allmennkringkasteren DRs dubbing av barne-TV. Tidligere har hun også slått et slag for skandinavisk i en kronikk publisert på NRK Ytring og nylig blitt intervjuet av P3.

Agnes mener det er viktig å bli eksponert for hverandres språk i Norden. Denne eksponeringen kan bidra til å minske usikkerheten man kjenner på når man møter noen som prater et annet skandinavisk språk.

- Vi snakker ens, men ikke identiske sprog, og hvis man ikke hører på hinandens sprog, kan der hurtigt opstå usikkerhed. En usikkerhed som hurtigt kan føre til samtaler på engelsk, eller slet ingen samtaler. Den usikkerhed kan ungås, hvis vi hører på hinanden og giver os tid til at sætte sig ind i hinandens sprog og udtale, sier Agnes.

Videre forklarer hun at mye handler om å være tålmodig og åpen for å lære.

- Det jo ikke vanskeligere end at spørge "hov, kan du lige gentage det sidste du sagde?"

I Danmark bor det 5,8 millioner mennesker, I Norge bor det 5,5 millioner og i Sverige bor det 10,3 millioner. Med et skandinavisk spåkfellesskap åpner man for en felles forståelse blant 20 millioner skandinaviske mennesker.

- Det er godt mht uddannelse, arbejde eller fremtidig samarbejde. Vi må udnytte hinanden og vores fælles interesser, fortsetter Agnes

‍

Musikkens påvirkningskraft

Vi har etablert hvor viktig språkfellesskapet er - men hvilken konkrete rolle spiller egentlig musikken i det hele?

Svaret ligger altså i ordet eksponering.

- Det hjælper os med at blive vant til at forstå. Man sætter sig ofte ind i sangteksterne, så man kan synge med. Dermed lytter man ikke bare, man deltager aktivt i at tale det andet sprog også. Det er bare super god træning, sier Agnes.

Utover de åpenbare språklige fordelene, er det mye annet positivt å få med seg ved å høre på mer nordisk musikk.

- Det som bliver sunget i sangene er ofte også noget som de fleste af os kan relatere til. Vi har samme kultur, samme ambitioner og alt det spejler sig jo ofte i musikken. Og ved at lytte på hinanden, kan vi forhåbentlig også åbne op for nogle skandinaviske turneer. Hvor nice havde det ikke været, hvis dit favorit svenske band kom en tur forbi Oslo?, poengterer Agnes.

Hun trekker også frem at det produseres veldig mye bra musikk i hele Norden og at du dermed kan få større variasjon i dine lyttemønstre.

Agnes mener det vil hjelpe å være bevisst på hva man lytter til. Det kan ofte kreve en innsats å aktivt søke musikk på andre språk enn sitt eget morsmål. Likevel er hun ikke overbevist om at alt ansvaret ligger på forbrukeren.

- Det kræver både noget af os, men også en del fra medierne. Radioen burde begynde at spille mere fra de andre nordiske lande. De har stor ansvar for hvad vi hører når vi laver morgenmad eller kører i bilen, sier hun.

I dagens samfunn er det også mange som velger å høre på musikk gjennom diverse streaming-tjenester. Der også mener Agnes innsatsen kunne vært større.

- Samtidig kan diverse streaming-tjenester blive bedre. Hvis Spotify nu lavede lister med nordisk musik og aktivt reklamerede med det. Det hele handler om eksponering.

‍

Tips til nordisk musikk

Hvis du har blitt overbevist til å høre på mer nordisk musikk fremover, bør du lese videre!

Agnes’ favoritter

Agnes har delt sine skandinaviske musikkfavoritter, kanskje du vil la deg inspirere til å prøve noe nytt eller spille enda mer av noe du allerede liker.

En av hennes storfavoritter er det bergenske bandet Hjerteslag.

Hun er også veldig glad i det svenske bandet Ebba Grön, som laget punk-musikk på 70-tallet. Samt bandet Llojd.

Fra Danmark er hun glad i artisten Bisse, som alltid overrasker med sine kreative tekster, og Efterklang, som hun varmt anbefaler alle å lytte til.

‍

Flere "kramgoa" favoritter

I Foreningen Norden er vi også veldig glad i musikk fra Norden, og har mange gode tips du kan ta med deg.

● Victor Leksell fra Sverige tok Skandinavia med storm med låten “svag” i 2020. Samme år vant han Foreningen Nordens språkpris. Han har masse fin musikk på svensk vi anbefaler å sjekke ut, start gjerne med denne versjonen av Svag med Astrid S.

● Artisten Kesi rapper primært på dansk, og har en rekke kule låter for deg som er glad i rap. Blant annet har han låtene “Blå Himmel”, “Mona Lisa” og “Ibiza”.

● Linda Karlsson, kjent under artistnavnet Miss Li, er kjent for solide leveranser av fengende popmusikk. Du har kanskje allerede hørt låtene “Komplicerad”, “Instrutionsboken” og “Lev nu, dö sen”.

● Kim Larsen fra Danmark er for mange en legende. Han døde i 2018 og etterlot seg en stor musikkarv. På 70- og 80-tallet ga han ut en rekke rock- og popsanger, som for mange vil leve evig. Hvis du ikke er kjent med hans musikk fra før, anbefaler vi at du lytter til “Papirsklip”, “De smukke unge mennesker” og “Midt om natten”.

● Norske Sondre Justad ga ut sin første singel i 2014, og har siden det vokst til å bli en folkekjær artist, kjent for sine nydelige tekster og nordnorske dialekt. Vi anbefaler spesielt sangene “Ikke som de andre”, “Fontena på Youngstorget” og “Riv i hjertet”.

● Lisa Ekdahl fra Sverige ble kjent på 90-tallet. Hun debuterte med låten “Vem vet”, som fremdeles er en fan-favoritt den dag i dag.

● Sist men ikke minst vil du trekke på smilebåndene av den Finlandssvenske humorgruppa "Kaj" fra Österbotten, begynn gjerne med sangen TACO HEJ! og la deg rive med.

‍

‍