Av Freddy André Øvstegård

I pandemitider er det viktigere enn noen sinne å bevare det nordiske samarbeidet og arbeide for et enda tettere samarbeid. En av måtene å gjøre dette på, er å satse på nabospråkforståelse på tvers av landegrensene. Med en fersk rapport som vitner om stadig dårligere nabospråkkompetanse, hadde det vært naturlig at Nordisk ministerråd, de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, ville satse på økt nabospråkforståelse blant unge. Vi ser derimot få slike tendenser i den ferske rapporten.

Nordisk ministerråd har spurt over 2000 unge i de nordiske landene og selvstyrte områdene om deres nordiske språkforståelse og -kunnskaper. Disse undersøkelsene danner grunnlaget for rapporten Har Norden et språkfellesskap? (Analyse nr. 01/2021) I rapportens forord presenterer generalsekretæren i Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki, gode og lovende ambisjoner om å øke kunnskapene om nabolandenes språk og kultur, noe også Foreningen Norden stiller seg bak. Rapportens avsluttende del, «Hva kan Nordisk ministerråd gjøre for å forbedre forståelsen av skandinaviske språk?», inneholder dessverre ikke noen presentasjon av nye satsingsområder som kan være med på å øke nabospråkforståelsen i de nordiske landene og selvstyrte områdene. Ordene fra rapportens innledning er dermed lite troverdige hva angår ministerrådets vilje til å satse på økt nabospråkforståelse blant unge i Norden. En av rapportens konklusjoner er, ikke overraskende, at globalisering og det engelskspråklige som en følge av det, er en avgjørende faktor for den svekkede nabospråkforståelsen blant unge i Norden. Engelsk er dominerende i den populærkulturen som unge oppsøker, og i rapporten står det at «når engelsk utbres, fortrenges til en viss grad Nordens språk» og at engelsk er en global megatrend og at det derfor er lite ministerrådet kan gjøre. Heller ikke utdanningspolitisk anser ministerrådet at de kan bidra, da dette ligger utenfor ministerrådets mandat. Rapporten avsluttes uten et synlig ønske om å bevare de nordiske språkenes særstilling i et overnasjonalt samarbeid. Dette mener Foreningen Norden er skuffende. Konklusjonsmessig fremstår rapporten som famlende og usikker når Nordisk ministerråd ikke presenterer hva de ønsker å bruke den til.

Simultant med at ingen ambisjoner om å styrke nabospråkforståelsen presenteres, poengteres det at «Nordens befolkning mener at det nordiske samarbeidet er viktig i en stadig mer turbulent og usikker verden». Rapporten viser også at unge gjerne snakker på skandinavisk med hverandre i mindre formelle sammenhenger, og flere av informantene oppgir at engelsk gjør samtalene mer formelle og mindre frie, og dermed fører til en opplevd distanse mellom partene. Ved å ikke ta disse opplysningene på alvor umyndiggjør vi den viktigste pilaren i det nordiske samarbeidet – nemlig det folkelige samarbeidet. 

Dessuten er det ugunstig å konstruere et fiendebilde mellom de skandinaviske språkene og engelsk. Dette er et narrativ som ikke trenger å være aktuelt – ingen språk trenger å være gjensidig utelukkende. Forskning har allerede vist oss at det å beherske flere språk er en stor fordel på alle plan – på arbeidsmarkedet, sosialt og kognitivt. En satsing på økt nabospråkforståelse kommer ikke til å gå ut over unges engelskkunnskaper, men kan derimot føre alle som bor i Norden tettere sammen, og dette vil styrke det nordiske samarbeidet.

At ministerrådet unnlater å poengtere språkets utvilsomme relevans for å opprettholde nettopp det samarbeidet som den nordiske befolkningen etterspør og anser som viktig, er uheldig. Vi burde kunne forvente en økt vilje til å satse på nabospråkforståelse i en tid da det nordiske samarbeidet fremstår som viktigere enn aldri før, blant annet fordi politisk polarisering fører til at samarbeidsavtaler som EU, FN og NATO står svakere enn tidligere. Da er vi nødt til å satse på det som forener oss og ikke det som potensielt kan øke avstanden mellom nordboere. En nabospråksatsing fra ministerrådet synes dermed fornuftig – vi må aldri undervurdere det språkfellesskapet som i tusenvis av år har forent oss på tvers av grensene våre.

Freddy André Øvstegård

- Født 1994 i Fredrikstad

- Landsstyremedlem i Foreningen Norden

- Stortingsrepresentant for SV

- Medlem av Familie- og kulturkomiteen og

- Kontroll og konstitusjonsutvalget

- Medlem av Nordisk råd