Tekst: Karen-Johanne Lien Arnesen

‍

Vi er både glade i og stolte av vår kultur her i Norden. Det er noe som gjør seg synlig på våre nasjonaldager. Flagg i flaggstenger, gode måltider, sang og parader er blant tradisjonene. 

Vi har undersøkt hvordan vi i Norden feirer de ulike nasjonaldagene med formål om å finne likheter og ulikheter, og ikke minst, la oss inspirere!

Danmark

I Danmark markeres grunnlovsdagen 5. juni. I motsetning til flere av de andre nordiske landene er det ikke en stor festdag, men de fleste kontorer og butikker holder stengt. 

Dagen er offisiell flaggdag, så det danske flagget pryder bygg og flaggstenger over hele Danmark.

Selv om dagen ikke er en stor festdag her, så er det enkelte tradisjoner som går igjen også i Danmark. Nasjonaldagen er til minne om grunnloven, og dermed er det også et politisk fokus denne dagen. 

5. juni møter du derfor politiske foredrag og arrangementer spredt over Danmark. Blant danskene er dagen ofte sett på som en feiring av det danske demokratiet - og demokrati, det er vi stolte av i hele Norden.

Danskene er faktisk så opptatt av demokratiet at det hvert år i uke 24, som også er i juni, avholdes en egen demokratifestival kalt Folkemødet! 

Finland

I motsetning til resten av Norden feirer Finland sin selvstendighetsdag på vinteren. Mer presist, 6. desember. 

Finnene har mange fine tradisjoner å by på. I likhet med de andre nordiske landene heises flaggene i Finland i forbindelse med deres selvstendighetsdag. 

Dagen starter med en heising av det finske flagg på Tähtitorninmäki, etterfulgt av en religiøs seremoni i Helsingfors Katedral. Dagen handler om å hedre Finland og dets historie, derfor er også offisielle visitter til minnesmerker for andre verdenskrig en viktig del av dagen for finnene. 

Parader er også en tradisjon i Finland 6. desember. Den årlige militærparaden er sett på som et høydepunkt og blir vist på TV landet over. Det er også en tradisjon at studentene går i fakkeltog, da blir det også lagt ned kranser på gravsteder tilknyttet andre verdenskrig.

På kvelden tenner finner to lys i vinduene sine. Ett som representerer landet og et som representerer hjemmet sitt.  

Færøyene 

Den offisielle nasjonaldagen til Færøyene er 29. juli og går under navnet Ólavsøka. Navnet stammer fra det norrøne ordet “Olavsvaka” og betyr Våkenatt for Olav. 

Selv om den offisielle nasjonaldagen er 29. juli, feires det både 28. og 29., og sees på som en festival heller enn kun én festdag. 

Dagen ligger i krysningen mellom kultur og politikk. På den ene siden symboliserer dagen åpningen av det Færøyske parlament etter sommerferien, på den andre siden symboliserer den historie og kultur. 

Feiringen starter med en parade i Tórshavnsgater, bestående av idrettsutøvere, politikere, folk på hesteryggen og korps. Gatene er fulle av feststemte Færøyinger ikledd tradisjonelle folkedrakter. 

Videre finner man konserter og kunstutstillinger som kulturelle høydepunkt. Det arrangeres også en rekke idrettsarrangementer, som båtløp og fotballkamper, for å nevne noen!

Feiringen leder opp til en storslått avslutning ved midnatt 29. juli. Dette går under navnet Midnáttarsangurin, som betyr “Midnattssang”. Her møtes mengder av Færøyinger i sentrum av Tórshavn for å synge gamle og nye færøyske sanger, samt danse tradisjonell færøysk ringdans. 

Så 29. juli, da er det bare å si “Góða Ólavsøku!” til alle Færøyinger. 

‍

Grønland

Grønland feirer sin nasjonaldag 21. juni, på årets lengste dag. 

Årets lyseste og lengste dag er en naturlig dag å feire for oss her i Norden!

På denne dagen er det feiringer spredt over hele Grønland. Dagen starter tradisjonelt med morgensang og flagget heises over hele landet. 

Videre avholdes det taler og gudstjenester, konserter og folkedans blir arrangert og mange museer og andre historiske og kulturelle institusjoner har spesielle arrangementer og utstillinger. 

Det er vanlig at familie og venner samles for grønlandsk kaffemik.

Grønlenderne kler seg i sin folkedrakt denne dagen, og de inntar gatene og arrangementer i feststemt humør. 

Les om norske Gunnvors sommer på Grønland som nordjobber her!

Island

17. juni ferier Islendingene sin nasjonaldag. På islandsk heter dagen Þjóðhátíðardagurinn, og er lagt på fødselsdagen til den islandske folkehelten Jón Sigurðsson. 

Du finner feiringer over hele landet denne dagen, med islendinger kledd i deres nasjonaldrakter Þjóðbúningurinn. Den største av feiringene finner sted i Reykjavík.

Tradisjonen tro ringes alle kirkeklokker i byen klokken 10, etterfulgt av messe i Dómkirkjen katedral. 

Videre avholder regjeringen en nasjonaldagsseremoni. Denne følges av en parade som ledes av et korps. Paraden beveger seg inn på Sørgata kirkegård hvor formannen i bystyret legger ned blomster på Jón Sigurðssons grav. 

Det er også en tradisjon at en kvinne utkledd som fjallkonan leser dikt flere steder på island under Þjóðhátíðardagurinn. Fjallkonan representerer natur og islandsk ånd, og er en personifisering av Island. 

Dagen er ikke fattig på arrangementer, og det er noe for enhver smak. Det avholdes flere parader i løpet av dagen, både Reykjavik og på resten av Island. I tillegg arrangeres det dukketeater, forestillinger, konserter og workshops. 

Islendere er stolte av sin kulturarv. Derunder nordisk vikingkultur. Derfor er det også vanlig med viking-relaterte aktiviteter på nasjonaldagen. Blant annet kan man bli med å lære seg tradisjonelt vikinghåndverk, for eksempel nålbinding. 

Det offisielle opplegget varer fra 10:00 til 19:00 17. juni, og etter det stiger festfaktoren blant folket. 

Det er vanlig å holde fester hjemme eller fra ut på et av Islands utesteder for å fortsette feiringen.

Norge

I Norge feires nasjonaldagen 17. mai. Det er en storslått feiring elsket av nordmenn flest.

Dagen er en nasjonal flaggdag. Det flagges dermed i flaggstenger og på hus og bygninger landet over. I tillegg er det vanlig at nordmenn har med seg håndholdte flagg. 

For mange starter dagen med en såkalt “champagnefrokost”. Her møtes gjerne venner, spiser frokost og tar en skål før dagen sparkes i gang. 

Ute i gatene myldrer det av folk, og de fleste er ikledd Norges nasjonaldrakt bunad. 

Dagen er sett på som en festdag og barnetog er et av høydepunktene landet over. Her går skoler i parade sammen med korps. Enkelte plasser arrangeres det også egne borgertog, som er for alle, eller russetog for avgangselever fra videregående skoler.

I Oslo går barnetoget forbi slottet, hvor kongefamilien står ute og vinker til alle som sprader forbi. Det er ca. 60 000 barn i barnetoget bare i Oslo! Feiringen dekkes også på landsdekkende TV.

For de små arrangeres det frivillig opplegg på skolene med kake og leker. 

For de voksne er festfaktoren høy og mange arrangerer private fester eller drar ut på utesteder for å feire. 

I Norge er det vanlig å si at man kan spise så mange is man vil på 17. mai!

‍

Sverige

Sveriges nasjonaldag er 6 juni. 

Svenskene har ikke lange tradisjoner med feiring av sin nasjonaldag - det var nemlig først i 2005 at dagen ble en nasjonal fridag! Dagen har lang historie som flaggdag, og gikk tidligere under navnet flaggans dag. 

De siste årene har det blitt gjort en rekke ulike forsøk på markeringer, uten at noen veldig konkrete tradisjoner har tatt form. 

Det er likevel noen fellesnevnere på markeringene som gjennomføres; folkedrakter, svensk folkemusikk, folkedans og tradisjonell svensk kost. 

Medlemmer av kongefamilien deltar ofte på en rekke ulike markeringer i løpet av dagen, noe som er populært blant folket. 

For mange svensker er kveldens høydepunkt et stort direktesendt TV-show fra Skansen i Stockholm. Her er det artister og opptredener, samt utdeling av priser og ordener fra kongen! Litt av en feiring. 

Åland

Åland feirer sin nasjonaldag, självstyrelsedagen, 9. juni. Dette er en offisiell flaggdag, så det Ålandske flagg pryder hus og flaggstenger. 

Det selvstyrte Åland lagting kom sammen for første gang 9. juni 1922.  I den forbindelse erklærte Åland 100 års-jubileumsfeiring fra 9. juni 2021 til 9. juni 2022. De er altså midt i sitt festår, og vi kan forvente en feiring utenom det vanlige i juni!

Ålendere har ikke så mange tradisjoner på självstyrelsedagen, men én ting er viktig å merke seg; Det er tradisjon å spise den berømte Ålandspannekaka 9. juni. 

‍

Samenes Nasjonaldag

Samenes nasjonaldag (sørsamisk: Saemiej åålmegebiejjie, pitesamisk: Sämij álbmukbäjjve, lulesamisk: Sáme álmmukbiejvve, nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi) feires 6. februar.

Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt ble åpnet i Karasjok. Datoen er valgt på grunn av det første samiske landsmøtet, som ble innledet 6. februar 1917. Det var første gang samer samlet seg for å arbeide med samiske saker på tvers av de nasjonale landegrensene. I 2003 ble samenes nasjonaldag en offisiell flaggdag i Norge, som betyr at alle offentlige bygg skal flagge med det norske flagget. Samenes nasjonaldag feires typisk  med venner og familie, med dans og joik, med god mat og drikke som Bidos, også skrevet biđos eller biđus, som er samenes nasjonalrett.

Vil du vite mer om samenes nasjonaldag? Sjekk også ut denne filmen fra NRK!

Nordens dag

Den 23. mars kan hele Norden feire. Da er det nemlig Nordens dag, hvor vi markerer signeringen av Helsingforsavtalen.

Vi kaller ofte dag for hele Nordens “grunnlovsdag”.

På alle våre respektive nasjonaldager løftes nasjonale verdier frem i synligheten. Likevel er det slik at mange av disse verdiene er mer nordiske enn vi kanskje tror. 

Vi har mye til felles i vårt lille nordiske nabolag, og det burde vi feire. 

Noen fordeler av en felles nordisk festdag:

• Det nordiske blir synlig for politikere i alle de nordiske landene.
• Følelsen av tilhørighet i Norden vil øke hos folket.
• Det er alltid fint å kunne feire med menneskene rundt oss. 
• Bygger Nordisk stolthet. 

‍

Nå som vi har fått kjenne tradisjonene for feiring i Norden, ser vi også grunnlaget for hva som kunne blitt den ultimate nordiske feiring ...

‍

Vi har hentet inspirasjon fra hvert lands feiring og satt sammen hva vi mener ville vært den perfekte nordens dag!

• Den danske feiringen av demokratiet, la oss løfte demokratiet frem og avholde politiske arrangementer med Norden i fokus. 
• La oss tenne lys i vinduene slik som Finland! Vi kan tenne et lys for hvert av de Nordiske landene for å symbolisere samhold.
• La oss møtes ved midnatt til Midnáttarsangurin som på Færøyene, og synge nordiske sanger og danse færøysk ringdans. 
• Vi kan alle møtes til Grønlandsk kaffemik med venner og familie!
• Ring alle kirkeklokker i Norden, slik som gjøres på Island 17. juni.
• La oss arrangere parader med flagg og korps i norsk barnetog-ånd.
• Ha en TV-sending med nordiske artister og opptredener, samt prisutdelinger, slik som i Sverige!
• La det være en tradisjon å spise Ålandspannekaka på Nordens dag. 
• Heise nordiske flagg hele Norden over, akkurat som alle de nordiske landene gjør på sine nasjonaldager.
• Bruke folkedrakter! Kanskje skulle vi hatt en felles nordisk folkedrakt til Nordens dag?

‍

Nordens dag er en dag som fortjener å bli løftet frem, selv om det ikke blir med en like stor feiring som beskrevet over.

Her har vi samlet gode tips til hvorfor du bør feire Nordens dag, og hvordan (når den tid kommer).

I mellomtiden kan du feire en rekke nordiske nasjonaldager. Norge har allerede hatt sin nasjonaldag i 2022, men Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Sverige og Åland står fremdeles for tur!