Nordens dag – en feiring med dype røtter
Den 23. mars feirer vi Nordens dag. Vi sender hilsener til våre nordiske venner, arrangerer gjestebud og flagger. Stortinget og kommuner heiser de nordiske flaggene. Vi feirer det nordiske samarbeidet og Helsingforsavtalen – Nordens «grunnlov» fra 1962. Men én ting skal du vite, og det er at det ikke er i 1962 feiringen av Norden og Nordens dag startet, den er nemlig mye eldre.
Av: Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden. Foto: Arne Fogt Bergby
På 1930-tallet diskuterte Foreningen Norden hvordan man kunne få økt oppmerksomhet om Norden og det nordiske samarbeidet. Nordens dag ble løsningen. To år tok det å planlegge den første Nordens dag, som ble arrangert i hele Norden 27. oktober 1936. Det ble en storstilt markering. Sentrale aktører som regjeringene, kringkasterne, statskirkene og en lang rekke organisasjoner var med. Dagen startet med en radiosending kl. 07.45 med klokkeringing fra domkirker over hele Norden. Avisene skrev positive ledere om Norden og hadde et fyldig nordisk innhold. Flere aviser, deriblant Aftenposten, hadde viet hele sin utgave denne dagen til Norden. Radiosendingene handlet om Norden og det nordiske samarbeidet. Elever fikk sende hilsener til hverandre over rikskringkastingen, en forløper til samtalene dagens elever har med hverandre på Nordens dag via «Nordisk skolechat». Og i skolene ble det holdt nordiske fester for elevene. I NRK kunne lytterne høre om hvordan Foreningen Norden kom til og hvordan foreningen arbeidet. På kvelden holdt de fire nordiske statsoverhodene radiotaler. Kong Haakon sa blant annet: «Fred, økonomi og kultur hører sammen og bør være ledende motiver for de nordiske folk.» Den første Nordens dag ble en gedigen feiring som skapte enorm oppmerksomhet om nordisk samarbeid og en formidabel medlemsvekst i foreningene Norden.
.png)
Krigen forsinket feiringen
På grunn av andre verdenskrig ble neste Nordens dag feiret først i 1951 og deretter hvert femte år frem til 1971. Det var store feiringer hvor regjeringen, media og skoler var sterkt involvert. Også teatre, kinoer og forlag løftet frem det nordiske perspektivet. Bokhandlere og bibliotek laget nordiske bokutstillinger og flyselskapet SAS laget egen plakat til Nordens dag. Ved flere anledninger holdt statsoverhodene tv- og radiotaler. I 1966 hilste kong Olav Foreningene Norden som hadde tatt initiativet til feiringen av Nordens dag og sa at «for dem er dagen et ledd i det omfattende arbeidet de driver for å føre de nordiske land nærmere hverandre. For alle oss andre er det en nyttig påminnelse om at vi hører sammen og at det det nordiske samarbeidet er en naturlig løsning så vel når store avgjørelser skal tas som i vår alminnelige hverdag».
I dag feirer hele Norden!
På slutten av 1970-tallet ble det foreslått å koble Nordens dag til Helsingforsavtalen og inngåelsen av denne 23. mars 1962. Dermed fikk Nordens dag en fast dato. Men det var først ved 40-årsjubileet for avtalen i 2002 at markeringer i form av nordisk gjestebud og markeringer i Foreningen Nordens lokallag tok fart. I 2011 samarbeidet Foreningen Norden Trondheim med kommunen og inviterte til en storslått feiring. Året etter var det 50-årsjubileum for Helsingforsavtalen, og Foreningen Norden oppfordret alle landets kommuner og Stortinget til å flagge nordisk og hadde selv bannere langs Karl Johans gate i Oslo.
.jpg)
I dag har en rekke kommuner i hele Norden besluttet å flagge fast med nordiske flagg på Nordens dag. Det gjør også Stortinget hvert år på Løvebakken i likhet med øvrige parlamenter i Norden. Aktiviteten knyttet til dagen øker i omfang fra år til år, ofte med innslag i media og en rekke aktiviteter rundt om i Norden. Skoleelever snakker med elever i nabolandene på «Nordisk skolechat» og lærer om Norden. Målet med feiringen er det samme som da foreningene startet med feiringen: å skape større bevissthet om det nordiske samarbeidet.
.jpg)
Kilde: Svein Olav Hansen (2019), «Vennskap og kjennskap i 100 år, Foreningen Norden 1919–2019», Gyldendal
