Dagen markeres over hele Norden som en feiring av det nordiske samarbeidet og inngåelsen av Helsingforsavtalen i 1962. Avtalen regulerer det offisielle nordiske samarbeidet og legger grunnen for mye av kontakten vi har med våre nordiske naboer i dag. Derfor kalles den gjerne også for Nordens «grunnlov».

Stortinget har vedtatt at de åtte nordiske flaggene hvert år skal heises på Løvebakken, og Nordisk råd har bedt de øvrige nordiske parlamentene om å gjøre det samme. Rundt om i hele Norden markeres dagen med ulike arrangementer.  

Se oversikt over lokale arrangementer

Vil at kommunen flagger
‍I 2019 feirer Foreningen Nordens sitt 100-årsjubileum. Opprettelsen av Foreningene Norden i 1919 utgjorde selve startskuddet for det moderne nordiske samarbeidet.

Mange av foreningens lokallag har sendt brev til sine ordførere og oppfordret til å heise de nordiske flaggene i forbindelse med den nordiske merkedagen 23. mars.

Flere kommuner, deriblant Oslo og Bergen, har meldt at de kommer til å flagge.

‍

Et bredt og folkelig samarbeid
Undersøkelser viser at det nordiske samarbeidet har bred folkelig forankring. Mange innbyggere i norske kommuner nyter godt av både personlige og faglige kontakter over landegrensene, og skoleelever har i generasjoner fått mulighet til å reise på klasseturer til nabolandene.

Dette har bidratt til å styrke språk- og kulturforståelsen, og det har gjort at vi i dag har et velfungerende utdannings- og arbeidsmarked i Norden.

Helsingforsavtalen sikrer også tilgang til høyere utdanning, og til sosiale rettigheter ved opphold i et annet nordisk land. Ifølge Helsingforsavtalen skal nordiske borgere likebehandles med landets egne borgere ved utforming av lover og regler. 

‍

De nordiske regjeringer er også enige om at undervisningen i skolen skal omfatte kunnskap om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de nordiske landene. Dette er viktig for å styrke og utvikle Norden som region.