I Norden har vi gjennom mange tiår vært både et felles arbeidsmarked og studiemarked. Vi har retten til å bli likebehandlet med nabolandets egne borgere når vi søker studier der. Dette var en intensjon allerede i Helsingforsavtalen fra 1962 og har blitt formulert tydeligere i senere avtaler. Norden har altså vært en pioner på disse områdene og til inspirasjon for andre internasjonale samarbeid. Men enda flere bør få vite om mulighetene og rettighetene de har. 

«Skal vi la det være opp til tilfeldighetene om de unge snubler over opptaksnettsidene i nabolandene?»

Neste steg: nordisk «Samordna opptak»? 

De nordiske nabolandene er populære valg for norske studenter, og Danmark er eksempelvis nummer to på lista over de mest populære landene. Men generelt er det ganske tilfeldig om en ung person som akkurat er ferdig med videregående, tenker over alle mulighetene som finnes utenfor Norge. På Samordna opptak finner man mange av studiemulighetene vi har her til lands. Men om man ikke kommer inn på studiet man ønsker seg der, er det lett å tenke at man venter til neste år, selv om man kanskje kunne ha kommet inn på en tilsvarende mulighet i nabolandene. Skal vi la det være opp til tilfeldighetene om de unge snubler over opptaksnettsidene i nabolandene – eller er det en bedre idé å samle alle disse mulighetene på én nordisk nettside? 

Å skape et nordisk hav av muligheter for de unge.

Det er noe spesielt ved å oppleve alle de store likhetene – og alle særpregene – mellom hverdagen i de nordiske landene. At man kan snakke sitt eget språk i nabolandet gir jo også flere muligheter til dem som ikke fristes av å snakke engelsk under utenlandsstudier. Tenk om vi kan si til de unge: «Norden er din arena.» I dette tilfellet bare ved å samle alle de mulighetene som allerede finnes. 

‍

Foto: Charlotte Sverdrup.

‍