Tekst: Karoline Sandborg
Foto: Eggert Jóhannesson og Sigurjón Ragnar
‍

Norden kunne ha vært modigere, mer samarbeidsvillige og løsningsfokuserte, og Norden kunne ha hevet stemmen kraftig. Vi bør bruke vår kreative kapasitet til å skape løsninger til en verden som trenger dem. Jeg vil gjerne se Norden som en kilde til løsninger, som viser verden hva som er mulig – i en verden som ofte føles full av umuligheter.
‍

Møt Islands nye president. Hun har så vidt begynt jobben idet Norden får anledning til å intervjue henne. Men på CV-en kan Halla Tó- masdóttir vise til en lang og imponerende karriere med fokus på å skape endringer for en bedre planet. Hun startet blant annet et investeringsfirma som var en av de første i verden til å investere i kvinnelige entreprenører, og andre selskaper rettet mot det kvinnelige markedet. Hun ledet også Virgin-grunnlegger Richard Bransons organisasjon «The B Team», hvor ledende bedrifter fra hele verden samt tidligere statsoverhoder og ideelle ledere kom sammen for å finne løsninger og skape en bredere definisjon av suksess. For å nevne noe.
‍

– Gjennom hele karrieren har jeg trodd på en kombinasjon av kapitalisme og samfunnsansvar, som bygger på å være en kraft for det gode i verden. Jeg tror at det er opp til oss selv å prøve å løse de store utfordringene vi står overfor i verden i dag, enten vi arbeider i det offentlige eller om vi er entreprenører eller jobber i bedrifter. Sosialt ansvar og bærekraft for mennesker og det naturlige miljøet rundt oss må være kjernen i det å endre verden.
‍

Ønsket om endringer for fellesgoder har vært og er en sentral del av Tómasdóttirs liv og virke.
‍

– Uansett hvilken jobb jeg har hatt, har jeg vært en endringskatalysator. Jeg trives med å lede mennesker inn i endringer, men jeg tror vi trenger mer enn bare endring i verden nå, sier hun. Vi kommer tilbake til dette.
‍

Republikken Island feirer 80 år som et uavhengig demokrati i år. Hva de neste 80 årene skal handle om, er noe Tómasdóttir tenker mye på. Den langsiktige visjonen er viktig for henne.
‍

– Generelt ønsker jeg å være en katalysator for et sunt Island, der folks velferd, vårt demokrati og vår planet ivaretas i minst 80 år til.
‍

Mye tyder på at veien dit ikke kommer til å være en blind gjentagelse av inngrodde vaner med det nye statsoverhodet bak tømmene. Presidenten mener for eksempel at samfunnsstrukturer med fokus på konkurranse, er utdaterte.
‍

– Vi må erstatte konkurranse innenfor politikk og forretninger med samarbeid på vegne av alt som virkelig betyr noe for oss som mennesker.

‍

Islands president sier vi trenger ny endringsvillig tenkning for å møte utfordringene både på Island og i verden i dag, også for å yte den neste generasjonen rettferdighet. Det er bare å holde fokus, for nå skal vi se på hvordan Norden kan bidra til dette. Allerede fra tidlig i intervjuet er det lett å se for seg at den islandske nasjonens fremtid etter Tómasdóttir, kan bli som å hoppe etter en viss historisk altaværing.
‍

‍

‍Norden kan bli en veiviser for verden
– Vi har aldri hatt større utfordringer i verden enn det vi har nå, og Island er ikke fritatt fra disse utfordringene, sier Tómasdóttir. Hun refererer videre til utfordringer på verdensbasis som klimaendringer, utfordringer med hensyn til likestilling og menneskerettigheter og spenninger både innad i landene og mellom land.
‍

Det er én utfordring som overgår alle de andre utfordringene som Tómasdóttir har fokus på.
‍

– Den overordnede motivasjonen for meg, enten det er som president, som mor, som entreprenør eller leder av en ideell organisasjon har alltid vært vårt ansvar overfor den neste generasjonen. Utfordringene vi står overfor nå, er så store at de påvirker generasjonen etter oss og gjør at mange, spesielt unge sliter med angst for fremtiden som venter dem. Mental helse, spesielt hos unge mennesker – er noe jeg tenker mye på.
‍

President Tómasdóttir mener at Norden bør være en drivkraft i endringsarbeidet.
‍

– Jeg tror at små land har større muligheter til å gjennomføre raske endringer. Det kan være vanskelig for store land å vise vei i hvordan man skal hanskes med utfordringer.
‍

Hun viser til måten Norden har fordelt penger og ressurser på, med en modell for å gagne hele samfunnet – ikke bare for å gagne en elite, som i andre deler av verden.
‍

– Det er min ydmyke mening at de nordiske landene for eksempel har praktisert kapitalisme med omtanke, omsorg for mennesker og planeten og funnet en måte å plassere de eldres velferd i vår samfunnskontrakt på en bedre måte enn mange andre land. Jeg tror vi fortsatt kan hevde at vi er fremst i verden når det gjelder bærekraft og likestilling.
‍

I Norden har vi en samfunnsmodell som viser at det går an kombinere kapitalisme med et sosialt ansvar, akkurat som Tómasdóttir har vært opptatt av i sin karriere.

‍

Innovasjon og entreprenørånd er en del av vårt DNA
– Så hva tenker presidenten om det nordiske samarbeidet, landene i mellom?
‍

– Det nordiske samarbeidet er på mange områder bra, og mer samarbeid er alltid velkomment, sier hun.
‍

– Vi er sterkere sammen, det er åpenbart.
‍

Men hva ville Tómasdóttir endret med det nordiske samarbeidet i dag? Svaret er, ikke overraskende, både gjennomtenkt og tankevekkende.
‍

– Når jeg tenker på hva slags endringer jeg ønsker for Norden, er det ikke først og fremst strukturelle endringer – men mer på et filosofisk nivå.
‍

Tómasdóttir ønsker seg et Norden som slutter seg sammen i fellesskap om det hun mener er våre tre viktigste verdier.
‍

– I Norden er de grunnleggende verdiene bærekraft, likestilling og fredelig demokrati. Dette er vår styrke, på mange måter en del av vårt DNA, og det er dette verden utenfor ser i oss. Jeg mener disse tre verdiene bør være kjernen i det nordiske samarbeidet og at vi kollektivt må bestemme oss for å styre etter disse tre verdiene.
‍

‍

På den måten vil våre handlinger, investeringer, og strategier for samfunnet i Norden følge i riktig retning. Tómasdóttir understreker at når vi vi snakker om bærekraft, demokrati og likestilling handler det ikke bare om likestilling mellom kjønnene, men også generasjonslikestilling og global likestilling.
‍

– Verden i dag trenger hjelp med alle disse tre verdiene, og Norden kan vise vei.
‍

Innad har Norden en enorm mulighet til å forenes rundt disse bærebjelkene, sier presidenten. I tillegg mener hun vi har flere felles styrker å trekke på.
‍

– Jeg tror innovasjon og entreprenørånd også er en del av vårt DNA.
‍

Akkurat dette er hun spesielt opptatt av. Tómasdóttir mener vi bør styrke bindingene mellom de unge i Norden ved å skape et bedre klima for innovasjon. Hun roser Foreningen Nordens prosjekt, Nordjobb, som gjør det mulig for tusenvis av unge å få en sesongjobb i et annet nordisk land. Samtidig vil hun videre fra muligheten for sesongjobb til et åpent nordisk marked som syder av samarbeid, kapital og kompetanse.
‍

– De unge er på mange måter globale borgere i dag, og Nordjobb er en flott måte å styrke båndene. I tillegg vil jeg foreslå at vi gjør det vi kan for å skape et kraftfullt og dynamisk nordisk marked for entreprenører og innovasjon.
‍

‍
Hadde vi konsentrert innsatsen vår og støttet utviklingen av et sånt type marked i Norden, så mener Islands president at vi kollektivt kunne ha utrettet langt mer enn det som er forventet av oss som små land – ikke minst vil det styrke samholdet mellom de nordiske landene.

En kombinasjon av mot og ydmykhet
Som statsoverhode på Island vil Tómasdóttir få muligheten til å påvirke retningen til landet og samarbeidet mellom Island og resten av Norden.
‍

– Presidentrollen er fantastisk på grunn av innflytelsen du kan ha, både i og for landet og utenfor Island. Som president har jeg en stor mulighet og stort ansvar for å snakke om de verdier, syn og arbeidsmodeller som nå har ført oss hit vi er i historien – og som nå ikke lenger er noe alternativ. Samtidig kan jeg snakke om det som kan være de nye verdiene, visjonene og arbeidsmåtene, og jeg håper å gjøre mye av det. Jeg har ikke alle svarene selv, det viktigste av alt er å stille de rette spørsmålene og samle de rette menneskene for å stille spørsmål, så vi sammen kan skape en samfunnsmodell som vi virkelig kan leve etter.
‍

Hun synes det er vanskelig å beskrive seg selv, men hun har god oversikt over de egen- skapene hun ofte blir fortalt at hun besitter.

‍

– Noen av egenskapene folk ofte bruker om meg, er at jeg er modig og fryktløs. At jeg er en brobygger og at jeg ikke er redd for å si min mening eller å dele mitt verdenssyn med andre. Men jeg prøver å gjøre det med samarbeidsvillighet og medfølelse.
‍

Tómasdóttir er opptatt av å finne en balanse av mot og ydmykhet i lederstilen.

‍

‍

– Med mot, men uten ydmykhet, kan man fremstå som arrogant eller som noen folk frykter, spesielt for dem som er nølende til å delta i endringer av samfunnet.
‍

Men samtidig vil ikke bare ydmykhet få hjulene i gang.
‍

– Med ydmykhet uten mot kommer man ikke til å føre et samfunn fremover heller, så jeg prøver å ha en balanse. Mot, medfølelse og omsorg er essensielle kvaliteter nå, og de be- finner seg mer i hjertene våre enn i hodene. For min del prøver jeg å nærme meg utfordringene i vår tid med mye medmenneskelighet. Vi gjør ting kompliserte i hodene våre, men de er ikke så kompliserte når vi tillater oss selv å være litt mer hjertebaserte i vårt lederskap.
‍

‍

Det viktigste spørsmålet
Hvis det ikke er tydelig ennå, vil Tómasdóttir ta et oppgjør med det hun kaller «den gamle lederskapsmanualen» i sin nye rolle som presi- dent. Silotankegang og «best på hver tue»-tan- ken, vil hun gjerne påvirke i retning av brobygging, dialog og samarbeid.
‍

– Jeg sier noen ganger at jeg tror den gamle lederskapsmanualen handler veldig mye om at offentlig sektor befinner seg i en silo, privat sektor i en annen, og sivilsamfunnet i en tredje silo, uten mye kontakt dem imellom. Jeg tror det er en utdatert måte å arbeide på. Vi må bringe sammen ulike grupper, generasjoner og ulike kjønn for å samskape løsningene og endringene vi trenger i samfunnet.
‍

Det er mulig hun ikke har alle svarene selv, men Tómasdóttir vet hva som er det viktigste spørsmålet.
‍

– Det største spørsmålet jeg vil stille som president for mitt land og forhåpentligvis til andre statsoverhoder jeg får muligheten til å møte og jobbe med, er: Hvem skal vi nå velge å være? Jeg tenker denne tiden som utfordrende, men samtidig som en stor mulighet for oss alle til å komme sammen på en unik måte.

‍

‍

‍

‍