Tekst: Erik Guldager Nielsen, medlem i Foreningen Norden / Illustrasjon: Sebastian Dahlström

Aller først, hvorfor er det viktig med nordisk samarbeid i våre globale tider? Først og fremst fordi de nordiske landene er små, likeartede samfunn som supplerer hverandre godt og har alt å vinne på et tettere samarbeid. Vi får større innflytelse globalt hvis vi opptrer som en enhet. Og verden oppfatter oss som en enhet, selv om vi selv kanskje er mer opptatt av forskjellene.

Alle er stort sett for nordisk samarbeid, men den største fare er at alle tar samarbeidet som en selvfølge. Derfor blir nordisk samarbeid ofte nedprioritert til fordel for saker som oppleves mer akutt. Dette er uheldig da vi risikerer at samarbeidet forvitrer.

Som grunnlag for samarbeidet ligger det skandinaviske språkfellesskapet. Likevel har språkforståelsen gått ned blant skandinavene, og hvis vi ikke passer godt på språkfellesskapet risikerer vi å miste det. Dette skjedde for eksempel med det norrøne språkfellesskapet mellom Skandinavia og Island / Færøyene på 1300-tallet, på grunn av en massiv påvirkning fra nedertysk.

Foreningen Norden arbeidet i sin tid for Nordsat, en satellitt, som skulle overføre de nordiske allmennkringkasteres kanaler til hele Norden. Det prosjektet ble dessverre aldri gjennomført. I stedet fikk vi satellitter som sender programmer fra «hele» verden. De nordiske kanalene ble kodet så seere i andre nordiske land ikke får tilgang, eller må betale dyre abonnementer for å få et lite utvalg av nabolandenes kanaler. For kabelnett er situasjonen den samme.

Nå er lineært fjernsyn uansett på vei ut til fordel for strømming, men det samme gjelder her, ofte er det ikke mulig å strømme f.eks. en dansk film fra DR i Norge eller motsatt. Resultatet er at unge skandinavere som regel taler engelsk sammen. Men da NRK opphevet sperringen for Skam oppdaget unge danskere og svenskere plutselig at unge nordmenn er som dem selv og at man faktisk KAN forstå hva de sier. Det krever bare at man jevnlig blir utsatt for nabospråkene.

Paradoksalt nok har ikke teknologien hjulpet. I teorien burde teknologien forbedre mulighetene for kommunikasjon over grensene. Likevel legges det inn tekniske sperrer for å forhindre det, såkalt geoblokking.

Tidligere hadde i hvert fall store bokhandlere som Tanum og Norli i Oslo et stort utvalg av danske og svenske bøker på originalspråket, men bortsett fra en del svensk pocket, er utvalget blitt ganske begrenset. Og det er omtrent umulig å kjøpe en e-bok på dansk eller svensk. I bokhandelen er utenlandske bøker blitt synonymt med engelskspråklige bøker. Den samme utviklingen gjelder for kinoer.

Her kommer en rekke forslag for å ivareta språkforståelsen i Norden:

• Tekster på de andre skandinaviske språk bør inngå naturlig i alle relevante fag i hele undervisningen fra barneskolen til universitetet.

• Vanlig kinodistribusjon i hele Norden av de nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris. Dette ville forhåpentlig skapt interesse for å importere andre nordiske filmer.

• En innkjøpsordning for nordisk litteratur i original språkdrakt, slik at de ble distribuert til bokhandlere og folkebiblioteker. Det kunne kanskje bli starten til et felles skandinavisk bokmarked.

• Tilgang til de nordiske allmennkringkastere (også finske og islandske) i hele Norden, både i det digitale bakkenettet, på satellitt og kabel og selvsagt via strømming.

‍