Strukturene som sinker samarbeidet

Nordisk ministerråd har bestemt at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030. Ironisk nok er det de samme samarbeidsstrukturene som Nordisk ministerråd er en del av, som sinker samarbeidet i dag.

Tekst: Fredrik Emil Aas, politisk rådgiver i Foreningen Norden

Foto: Charlotte Sverdrup

Innen 2030 skal altså Norden være verdens mest integrerte og bærekraftige region. Dette er et prisverdig mål, men det må legges handling bak ordene. Eksempelvis vil felles jernbane være en løsning som både handler om integrasjon mellom folk i Norden og bærekraft i klimasammenheng. Slike saker, som Foreningen Norden kjemper for, blir ofte oppfordret til og anerkjent av de nordiske institusjonene, følges dessverre ikke opp videre. For flere tiår siden fikk vi eksempelvis et felles arbeidsmarked, men det er stort sett de samme rammene som gjelder i dag. Et felles nordisk ID-system er annen slik idé som står bom fast i de nordiske institusjonene. Hvorfor skjer dette? 

Problemet i dag

Tenk hvor mange politiske områder de nordiske landene sammen kunne ha kommet frem til gode, tungtveiende løsninger. Et problem er antagelsen om at Nordisk råd og Nordisk ministerråd tar seg av utviklingen av ny nordisk politikk, mens på nasjonalt nivå – hvor de store beslutningene tas – er det nordiske perspektivet sjeldent til stede. Den viktigste nordiske samhandlingen skjer derfor gjennom eksempelvis handel – ikke gjennom felles politikk. Å finne fram til felles politiske løsninger går enten for sakte, blir eventuelt avvist på veien eller ikke diskutert overhodet. 

Stillstanden i det nordiske samarbeidet kan også belyses med at – til tross for Nordisk ministerråd og Nordisk råds visjon om at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030 – er ikke et ministerråd for transport med i planene for de neste årene. Dette kunne ha vært et viktig organ i arbeidet for en felles jernbane mellom nordiske byer. Jernbane kan være en av de politiske løsningene som adresserer begge de nevnte fasettene ved 2030-målet: bærekraft og integrasjon. Hvorfor har man ikke da fått på plass et ministerråd for transport ennå?

Også på områder som forsvar er det et stort potensial. Dette er et område der det er nærliggende å tenke at man løser utfordringen best på et nordisk nivå heller enn at hvert land skal organisere på hver sin tue. Dette er spesielt relevant i dag, i lys av den tragiske situasjonen i Ukraina. Totalforsvaret – et begrep som har blitt mer aktuelt igjen de siste årene – handler om samspillet mellom det sivile og militæret i en krisesituasjon. Her må man i fremtiden tenke, planlegge mer helhetlig og omfatte hele den nordiske befolkningen.

Bare festtaler?

Kanskje er det på grunn av samarbeidsstrukturene at det nordiske samarbeidet ofte blir beskyldt for hovedsakelig å bestå av festtaler og lite handling. «Er det bare prat og hygge, det skjer jo ingenting!» hører vi ofte. I det folkelige samarbeidet som Foreningen Norden representerer, er det nettopp møtene og samtalene på tvers av Norden som er sentrale. Det er den naturlige, dagligdagse kontakten mellom folk i Norden som utgjør grunnlaget for et tettere nordisk samarbeid. Tenk hvor mye den sterke tilliten i Norden har å si for handelsrelasjonene. Tenk hvor mye tilliten har hatt å si for utviklingen av passfriheten og det felles arbeidsmarkedet. Tillit, felles verdier og språkfellesskap vil også være løsningen i morgen. 

Derimot, fra det offisielle samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd, må også de konkrete politiske løsningene følge. Her holder det ikke at man møtes og hyller det nordiske samarbeidet gjennom festtaler. Om de nordiske institusjonene skal fortsette å ha relevans, må de være handlekraftige på vegne av befolkningen i Norden. 

Hva vil vi ha? 

Foreningen Norden mener visjonen bør være et Norden med en felles kulturell hjemmebane, som samtidig ikke bare ser innover. Et Norden som har sørget for felles løsninger vi trenger for å stå sammen internt og som samtidig er bevisst sitt internasjonale ansvar. Norden bør sammen gå foran som en positiv påvirkning, som én stemme – en samlet og fremoverlent stemme for demokrati og rettigheter på den internasjonale arenaen. For mange vil det være åpenbart at, med så like verdier og politiske systemer, burde vi satse på felles politikk på flere fronter. Derfor trenger vi flere som løfter frem det nordiske perspektivet. Det nordiske perspektivet må være del av politikken generelt – sømløst integrert. Mange utfordringer vil løses best sammen med våre naboer. Det har vist seg at de nordiske landene kan få til fantastiske løsninger når de samarbeider. I fremtiden vil vi trenge ambisjoner og gjennomføringsevne om alt fra jernbane til et felles ID-system og felles forsvar.

Relaterte artikler

Nyhetsarkiv