TEKST:

Monica Henriksen-Toset

Leder i Foreningen Norden Trondheim.

Espen Stedje

Generalsekretær Foreningen Norden

‍

Norges største universitet arbeider for tiden med å oppdatere sin språkpolitikk. I lys av at NTNU-studenter tidligere i år tok til orde for å begrense svensk og dansk i undervisningen, har Foreningen Norden nå gitt sin oppfordring til universitetet.

‍

Nabospråkforståelsen går dårlig i Norden, viser forskningen. Løsningen på problemet er ikke å begrense svensk og dansk i undervisningen, slik enkelte studenter har tatt til orde for. Da Studenttinget ved NTNU debatterte dette tidligere i år var det flere som ønsket å begrense nabospråkene og å gi engelsk forrang.

‍

NTNU har gode språkpolitiske retningslinjer, blant annet om at de skandinaviske språkene ikke regnes som fremmedspråk, som universitetet forhåpentligvis vil holde på. I vårt innspill til NTNU støtter vi opp om dette. En nedprioritering av svensk og dansk vil ha store konsekvenser, ikke minst for studentene selv og deres jobbmuligheter.

‍

I Norge fikk vi i år en ny språklov som stiller krav om at vi forstår svensk og dansk. Spesifikt sier den at våre naboer har rett til å henvende seg til norske myndigheter på svensk og dansk. Da er det kanskje ikke så dumt at studentene får en forberedelse, gjennom undervisning med enkelte innslag av nabospråkene. Med et gjennomslag for å slippe svensk og dansk i undervisningen, ville studentene fort ha stengt seg selv fra jobber i offentlig sektor.

‍

Debatten er interessant, fordi man enkelt kan se for seg de langsiktige konsekvensene av om nabospråkene begrenses. Det vil utvilsomt føre til en mer utbredt bruk av engelsk, og resultere i færre muligheter til å ta del i arbeidsmarkedet i Danmark og Sverige. Universitetets beslutninger på området vil veie tungt i den bredere samfunnsutviklingen.

‍

Folk i Norden behersker generelt engelsk godt. Vi er kjent for et høyt nivå av engelskkunnskaper. Derfor er det enkelt å forstå argumentene i studenttinget. For mange er det enkelt å bytte om til engelsk så fort man støter på et ukjent ord i skandinavisk sammenheng. Samtidig kan de magiske ordene «hva betyr det?», løse mye overfor våre naboer. På samme måte som når noen bruker et lokaluttrykk i Norge. Man kan også avklare behovet for å snakke sakte og tydelig. Man løser ikke et problem ved å gjemme det bort. For å kunne beholde det helt unike fellesskapet vi har på tvers av grenser i Norden, må vi tåle å anstrenge oss litt for å forstå hverandre. Man løser ikke et problem ved å gjemme det bort. Det vet alle studenter.

‍

Rundt 90 prosent av ordforrådet i norsk, svensk og dansk er likt, og språkene kunne enkelt ha vært kalt dialekter. Om nabospråkene oppleves utfordrende bør det i seg selv være et argument for at vi trenger å bli eksponert for dem oftere. At man kan snakke sammen på morsmålet, har bydd på store muligheter. Det er en avgjørende grunn til at det felles arbeids- og studiemarkedet i Norden har vært en realitet gjennom flere tiår. Arbeidsgivere og arbeidstakere har nytt godt av at over 20 millioner mennesker kan snakke sitt morsmål med hverandre.

‍

Vi må tenke langsiktig, for mindre kontakt med nabospråkene vil gå på bekostning av felles positiv utvikling. Innenfor alle samfunnsområder – og spesielt innenfor akademia – er denne kontakten en enorm ressurs. Undersøkelser viser at flere unge personer mener at engelsk gjør samtalen mer formell og distansert – og mindre fri – enn når vi snakker på morsmålet. Det er denne språklige intimiteten som må bevares. Språket er et sosialt lim som integrerer oss.

‍

Også i Norge har vi betydelige språklige variasjoner. Dette er politikk som vi er stolte av. Tidligere har Foreningen Norden vært i kontakt med språkprofessor Nina Gram Garmann i sammenheng med dubbing av skandinavisk TV og påstander om at barn ikke forstår nabospråkene. Språkprofessorens svar er tydelig – det gir ikke mening å dubbe skandinavisk, samtidig som vi beholder dialektmangfoldet. – Jeg tror det vil være lettere for mange barn å forstå svensk enn norske dialekter som vossamål eller setesdalsdialekten, uttalte da professor Garmann.

‍