Foto: Raphael Andres

‍

To år har gått siden Russlands angrep på Ukraina. For Sverige og Finland var 24. februar 2022 startskuddet på en svingete vei mot NATO-medlemskap. Begge var forventet å være godt egnet for en rask vei inn. Mens Finland fikk sitt medlemskap i 2023, sto både Tyrkia og Ungarn på bremsen overfor Sverige i lengre tid. På flere tidspunkter så det hele ut til å strande.

‍

Først i slutten av februar 2024 tok Ungarn foten av bremsen, etter en avstemning i landets parlament. Med det ble det omsider klart at det svenske flagget skal heises ved det transatlantiske samarbeidets hovedkvarter.

‍

Nå begynner det virkelige arbeidet for Norden

Med hele Norden samlet i NATO er et tett nordisk forsvarssamarbeid en selvfølge. Når Norden utgjør ett territorium i sikkerhetspolitikken, så er det på tide å planlegge deretter. Kan vi da bare lene oss tilbake? Det er naturlig at det er selve medlemskapet som nå får oppmerksomhet, men det er viktig å huske at Norden samlet må brette opp ermene på flere områder.

‍

De nordiske landene er avhengige av samme infrastruktur og transportkorridorer. Her har man en jobb å gjøre, som Foreningen Norden ber beslutningstakere om å ta på alvor. Forsvaret, næringslivet og alle som bor i Norden er tjent med mer effektiv, sømløs transport i regionen. Hvordan skal man så få til en koordinering mellom landene?

‍

Foreningen Norden forventer at en nordisk transportplan utarbeides. I dag har vi nasjonale transportplaner, men det er nå større grunn enn noen gang tidligere til å vurdere transportbehovene i Norden samlet. Det blir derfor spennende å følge videre diskusjoner om å opprette et nordisk ministerråd på transportområdet, for å sikre at nordisk infrastruktur faktisk koordineres på et nordisk nivå. Her er det store muligheter for å skape et tryggere, grønnere og mer tilgjengelig Norden.

‍

Løft Norden i partiprogrammene

Om Norden virkelig skal gro tettere sammen som en hjemmeregion, må kontakten og tilliten mellom Nordens 28 millioner borgere styrkes. Kontakt og tillit er en del av vår trygghet. Dette har til og med blitt fremhevet av tidligere forsvarsminister i Finland Jan-Erik Enestam, i hans rapport om hvordan Norden kan styrke sin felles sivile beredskap. Dette bør speiles i statsbudsjetter, med økte bevilgninger til nordisk kultur- og utdanningsutveksling. Også en nordisk løsning for e-ID må komme på plass så fort som mulig - de digitale løsningene vi er avhengige av i hverdagen må fungere i nabolandet.

‍

Norden kan da ikke være et ord man pynter med i politisk sammenheng. Vi oppfordrer partiene til å formulere en kurs for det nordiske samarbeidet, og ta inn en tydelig Norden-politikk i sine programmer frem mot stortingsvalget i 2025. Nordisk samarbeid er populært - et klart flertall vil ha mer av det, og kun én prosent vil ha mindre, har undersøkelser vist. Det er med andre ord mye å vinne for partiene som formulerer en tydelig Norden-politikk.

‍

Den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten i Norden byr på store muligheter, og det er nå arbeidet med en virkelig sømløs kontakt mellom Nordens borgere begynner.