‍Av Anne Fogt

En dag gikk vi forbi en gård i nærheten av hytta. Her hadde bonden satt ut et stativ med små honningbokser og et ulåst pengeskrin slik at kundene kunne veksle og betale nøyaktig beløp for de boksene de tok.

– Du kan jo selge lønnesirupen din på denne enkle måten, oppfordret jeg min amerikanske venn, Al.

– Det ville aldri fungere hos oss, svarte han. – Jeg har ikke tillit til at kundene mine vil betale riktig beløp og ingen tro på at folk vil la pengeskrinet stå. Og hvem vet om ikke noen ville stjele all sirupen?

Al fikk ingen biinntekt av lønnesirupen sin, men fortsatt selger den danske bondenhonning ved veien. Pengeskrinet er erstattet med en stor sparebøsse, så nå har kunden ikke mulighet for å veksle, men kan eventuelt betale via mobil.

Vi bygger på tillit

Samfunnet vårt er bygd på tillit, og vi reagerer fort når vi mener at noen misbruker den.På forsommeren hadde et flertall i Oslo bystyre ikke tillit til byråden for miljø og samferdsel på grunn av store kostnadsoverskridelser ved bygging av et nytt opplegg for vannforsyningen til hovedstaden. Hele byrådet gikk av. Omtrent samtidig fikk Sveriges statsminister mistillit mot seg på grunn av en sak om husleieregulering.I Danmark gikk fødevareministeren av i fjor høst som følge av mistillit mot hans håndtering av smitte på danske minkfarmer. En stund var det usikkert om statsministeren ville få flertall mot seg av samme grunn, men hun klarte seg.

Fra september 2020 til februar 2021 gjennomførte forskere ved Aarhus Universitet en spørreundersøkelse blant 18 000 innbyggere i Danmark, Sverige, Storbritannia, USA, Italia, Tyskland og Frankrike. Resultatet viste at jo høyere nivået av medmenneskelig tillit er, jo flere har tillit til myndighetenes vaksinasjonsprogram.

Nordisk gull

Tillid –det nordiske guld var tittelen på en rapport Nordisk ministerråd la fram i 2017. Den slår fast at tilliter en viktig ressurs for oss – det er i Norden vi finner de høyeste nivåene av tillit i verden. Tillit er ikke en gitt naturressurs som olje eller skog, men noe vi har utviklet gjennom prosesser over mange år.

Det store spranget framover kom med folkebevegelsene på 1800-tallet som resulterte i etablering av foreninger på grasrota. De var lokalt forankret og styrt av medlemmene etter demokratiske prinsipper. Utviklingen av samfunnsinstitusjoner, basert på rettferdighet og uten korrupsjon, har bidratt til å bygge en velferdsstat med mål om å inkludere alle, ha et høyt utdanningsnivå og lav arbeidsledighet. Befolkningen skal ha tillit til at vi alle, via skattesystemet, bidrar til samfunnsøkonomien og at myndighetene forvalter samfunnets midler på en god og effektiv måte.

Inn på byggeplassen

Den dagen vi ikke lenger stoler på hverandre, den dagen vi ikke har tillit til hverandre, blir det problematisk å opprettholde den nordiske samfunnsmodellen. Som et leddi tillitsbyggingen er det viktig at begrepet klassesamfunn er på vei tilbake på den politiske dagsordenen, noe Jonas Bals påpeker i sin anmeldelse av «Rige børn leger bedst. Et portræt af det danske klassesamfund» (Klassekampen15. mai 2020). Bals avslutter anmeldelsen med å vise til bokens svenske og norske søsterbøker og påpeke at de tre bøkene sammen bør danne grunnlaget foren «skandinavisk diskusjon om hva som skal til for å rive den nordiske modellenut fra festtalene og inn på byggeplassen, der den kan saneres, forsterkes og gjenreises.»

Presidenten i Nordisk råd, Bertel Haarder, ga følgende uttalelse i forkant av rådets temasesjon i slutten av juni: «Koronaen har testet det nordiske samarbeidet, og det nordiske samarbeidet har ikke bestått den testen – it has failed.»

ToneWilhelmsen Trøen, stortingspresident og leder i Foreningen Norden, var inne på noe av det samme da hun i forrige nummer av Norden skriver: «Arbeidetmed å bygge opp tilliten og pleie relasjonene mellom folkene i Norden etter pandemien må prioriteres.»

Tillit og kapital

I samme utgave av Norden sier radiovert Hilde Sandvik: «Høy tillit er den nordiske modellens største kapital. Mister vi den, mister vi mye!»

Det er ille nok at det nordiske samarbeidet ifølge Bertel Haarder ikke besto koronatesten. Men det er enda verre om vi mister tilliten til vår nordiske samfunnsmodell som sådan. Derfor haster det for partier, politikere og beslutningstakere på både nasjonalt og nordisk plan å vise i praksis at de fortjener velgernes tillit og får den nordiske modellen inn på byggeplassen igjen.

Min danske bonde mister ikke tilliten til kundene sine selv om han ikke nøyaktig på kroner og ører får antallet solgte honningbokser til å stemme overens med innbetalt beløp. Men hadde noen veltet hele stativet overende og tatt både honning og pengeskrinet, da hadde tilliten hans fått en knekk som det hadde tatt lang tid å bygge opp igjen.

BLI MEDLEM I FORENINGEN NORDEN!