^{Foto: Magnus Frderberg (CC BY 3.0 NO)}

Hvorfor er det viktig?

Hva har valget i Finland å si for folk i andre nordiske land? Det nordiske samarbeidet betegnes ofte som stabilt og relativt uavhengig av hvilke partifarger som til enhver tid har regjeringsmakt. Dessuten er den store avgjørelsen om å gå inn for NATO-medlemskap – som har stor betydning for det øvrige Norden – allerede tatt. Sikkerhetspolitikken er ikke et stort tema i valgkampen, ifølge Finlands tidligere utenriksminister Pär Stenbäck, som nylig orienterte om det kommende valget under en pressebriefing ved Finlands ambassade i Oslo.

Likevel er det viktig at vi blir orientert om hva som rører seg i våre naboland, at vi får god informasjon gjennom media, og at vi engasjerer oss. I alle fall om vi har ambisjoner om å være et tett og samarbeidende Norden. Foreningen Norden er pådriver for en felles nordisk medieoffentlighet, og økt kunnskap om de nordiske landenes politikk og samfunnsliv. Her gir vi deg derfor en oppsummering av det du trenger å vite om valget i Finland.

‍

«Sanna Marin-effekten» og høyrebølge

Sanna Marin, fra sosialdemokratiske SDP, har vært statsminister siden 2019 og leder regjeringen som – i tillegg til SDP – består av Centern, Vänsterforbundet, Gröna Förbundet og Svenska folkpartiet. I Finland er det tradisjon for flertallsregjeringer som denne, og at regjeringer kan dannes på tvers av blokkene.  

Centern har historisk vært et av de store partiene, men har tapt terreng siden forrige valg. De har også uttalt at de ikke ønsker å fortsette i dagens koalisjon. Før valget 2. april er det tre partier som kan bli landets største: SDP, Samlingspartiet og Sannfinländarna. I sammenligninger med norsk politikk er det vanlig å si at SDP tilsvarer Arbeiderpartiet og at Samlingspartiet tilsvarer Høyre, mens Sannfinländerna ofte omtales i mediene som et høyrepopulistisk parti.

I en måling fra slutten av mars ligger Samlingspartiet på 19,8 prosent, mens SDP og Sannfinländerna begge ligger på 19,2 prosent.

Valget er altså åpent. Det snakkes om «Sanna Marin-effekten». Sittende statsminister Sanna Marin er fortsatt populær blant mange og holder partiets oppslutning oppe, ifølge analysene. Samtidig meldes det om en høyrebølge i landet. Den store saken i valgkampen er økonomisk innsparing. Blant annet har pandemi, støtte til Ukraina og opprustning kostet. Samlingspartiet på høyresiden har lovet store innsparinger, og ifølge flere aviser er det sannsynlig at de blir det største partiet i valget.

I Finland er det ikke uvanlig at regjeringer «over midten» dannes. Om Samlingspartiet blir størst, er det fortsatt et åpent spørsmål om det innebærer et regjeringssamarbeid som inkluderer SDP til venstre, eller Sannfinländerna på høyresiden.

Økt interesse for Norden, men lav mediedekning

Skal vi bli verdens mest integrerte region, må vi få vite mer om hva som skjer i nabolandene. Valget i Finland har fått noe omtale i nordiske medier, men det er langt fra noen løpende dekning. En del norske medier har hatt oppsummerende saker om det politiske bildet, likevel er det fortsatt slik at man aktivt må oppsøke nyheter om valget, for å få det med seg.

For Norden som region er det viktig at vi har kjennskap til hverandres hverdag. Det legger grunnlaget for at tillit og samarbeid kan utvikles videre. Felles nyheter bidrar til at Norden er én region. Derfor er det viktig at nordiske medier følger nabolandenes samfunnsforhold tettere – også mellom valgene.