Fra bremsekloss til forkjemper - en historie om det nordiske samarbeidet
Nå kommer boken med historien om Foreningen Nordens første 100 år. "Vennskap og kjennskap i 100 år" er historien om en politisk og folkelig kamp for å utvikle det som skulle bli kjent som det moderne nordiske samarbeidet.
Det har vært en turbulent reise, forteller forfatteren bak boken, Svein Olav Hansen. Han er også forfatteren av Drømmen om Norden, som utkom i anledning foreningens 75 år jubileum.
Da Norden forsvant
Hansen forteller at det har skjedd mye interessant for Norden i løpet av de 25 årene som ligger mellom bøkene. Spesielt påpeker han en holdningsendring fra 1990 tallet og til i dag. På 90-tallet var Norden så og si forsvunnet som et tema og begrep.
– Mye av negativiteten til Norden kom av utviklingen i EU, som definerte store deler av det internasjonale samarbeidet. I og med at de nordiske nasjonene ble med i EU, med unntak av Norge og Island, gjorde at Norden-begrepet forsvant. På den tiden var det mye negative skriverier om det nordiske samarbeidet. Dette var markant i ulike fagmiljøer.
Hansen husker at han den gang snakket med en kontorsjef i Foreningen Norden som fortalte at foreningen kom til å fortsette som før, og at de fortsatt hadde troen på det nordiske samarbeidet.
– Det skulle det vise seg at han hadde rett i, sier Hansen.
Ny glød
– Det har skjedd mye oppløftende de siste tiårene, da tenker jeg spesielt på forsvarssamarbeidet som kom i kjølvannet av Stoltenberg-rapporten. Etter finanskrisen har også Norden-begrepet igjen fått en positiv valør. Slik var det ikke på 90-tallet.
Hansen påpeker det ser ut at befolkningen også har fått et positivt syn på Norden. Dette gjelder også globalt, hvor de nordiske samarbeidsmodellene er sett på som attråverdig. Begreper som Scandinavian design og Nordic noir uttrykker i tillegg en fascinasjon for den nordiske kulturen.
Fra bremsekloss til forkjemper
Hansen forteller at denne utviklingen er spesielt interessant hos nordmenn.
– Siden 1800-tallet har nordmenn historisk vært bremseklossen i det nordiske samarbeidet. Svenskene og danskene ville gjerne ha økonomisk union, forsvarssamarbeid, overnasjonal styring og forbundsstat. Nordmenn var lite interessert i det. Det som er interessant er at dette har endret seg hos nordmennene de siste tiårene. Undersøkelser viser at nordmenn er nordisk orientert, og vil ha mer samarbeid.
Hansen spekulerer i hvorfor det har blomstret opp et positivt syn på Norden og nordisk samarbeid i Norge. Han nevner blant annet at Norge som nasjon har blitt rik på olje og gass, og i liten grad har vært berørt av de ulike økonomiske kriser som har rammet nabolandene.
– Dette kan nok ha dempet «lillebror-følelsen» nordmenn historisk har hatt. Yngre generasjoner kjenner nok ikke lenger på dette. Samtidig har vi gjennom EU fått handelsavtaler i Norden, uten å lide noen nød av dette. Dette har kanskje fjernet frykten for felles arbeidsmarkeder. I 2005 feiret vi 100-årsjubileet for unionsoppløsningen, det var kanskje et tegn på at nasjonsbyggingen var ferdig, og tiden var moden for å begynne å samarbeide, forteller Hansen
Disse temaene og mye mer kan lese om i Vennskap og kjennskap i 100 år. Boken er snart i butikk, og kan nå forhåndsbestilles! Trykk her
