Dette sier Kirsten Ullbæk Selvig, mangeårig medlem av Foreningen Norden. Som ung, dansk jurist kom hun til Norge og kan se tilbake på en lang yrkeskarriere i det norske embetsverket. Hun har gått det ettårige hovedkurset på Forsvarets Høgskole og har blant annet på europeisk plan (Eurocontrol) ledet det europeiske arbeidet knyttet til sivil-militært samarbeid og koordinering innen bruk av luftrommet, herunder sikkerhet. 

Kirsten Ullbæk Selvig er opptatt av den rollen det sivile Norden spiller for sikkerheten i landene våre. Det samme er den tidligere finske forsvarsministeren Jan-Erik Enestam. I fjor høst leverte han rapporten om sivilt kriseberedskap til de nordiske samarbeidsministrene. Et viktig punkt i rapporten er nettopp et større engasjement i krisearbeidet fra både privat og offentlig sektor. Kirsten Ullbæk Selvig tror at Foreningen Norden kan spille en nøkkelrolle for å bevisstgjøre nordiske innbyggere og få dem til å forstå viktigheten av egen rolle i en krisesituasjon. Ikke bare ved kriser – totalforsvarsevnen må ta sitt utgangspunkt i fredstidsstrukturen og være tilrettelagt for en smidig overgang fra fredstid til krise og krig.

Totalforsvarskonsept

– Vi må bygge videre på totalforsvarskonseptet som innebærer at sivilsamfunnet og det militære jobber sammen om å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig, påpeker Ullbæk Selvig, pensjonert ekspedisjonssjef med fartstid fra både Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet samt Samferdselsdepartementet. Hun er nå knyttet til UiO som gjesteforsker ved Nordisk Institutt for sjørett med spesielt fokus på utviklingen av den såkalte nordområdedialogen, samspillet i Arktis og nordområdene innen kritisk infrastruktur og cybersikkerhet. 

 – Det er vondt for folk nordpå å ikke ha samme relasjon til Russland nå som før krigen i Ukraina. Russland var en støttespiller for Nord-Norge på slutten av andre verdenskrig, og samarbeidsforholdene har vært gode gjennom mange år. Etter slutten på den kalde krigen har sivilsamfunnet ikke vært spesielt fokusert på å tenke sikkerhet og beredskap, men situasjonen nå tilsier at innbyggerne utvikler bevissthet og forståelse av hvordan de kan forberede seg i et samspill med andre aktører og på hva de selv kan gjøre i en krisesituasjon. Det handler ikke om å skremme, men om å gjøre oss trygge. 

Forstå hverandres språk

Kirsten Ullbæk Selvig har tro på at det sivile Norden og forsvaret i de nordiske landene kan jobbe sammen om sikkerhet på individnivå samt på lokalt, regionalt, nasjonalt og nordisk nivå. Hun legger til at nettopp det at vi i Norden har en gjensidig forståelse for hverandres særpreg, kultur og språk, er et bra utgangspunkt for samarbeid om et så vanskelig spørsmål som samfunnssikkerhet. 

Jan-Erik Enestam er inne på det samme i den før nevnte rapporten. En av anbefalingene hans går nettopp ut på å styrke undervisningen og forskningen i nordiske språk. Gode kunnskaper i nordiske språk er en forutsetning for at de nordiske landene i en krisesituasjon kan samarbeide effektivt, dele informasjon og kommunisere i realtid (på norsk sanntid, det vil si kommunisere via et datasystem som gir øyeblikkelig respons).

Viktige samfunnsfunksjoner

– Har du konkrete forslag til hvordan Foreningen Norden kan bevisstgjøre den unge generasjonen? 

– I Foreningen Norden har man vært opptatt av å utvikle holdningsskapende opplegg for skoleelever om fellesnordiske tema. Jeg foreslår at foreningen nå utvikler et nordisk opplegg for elever på videregående skole som kan bidra til forståelse av egen rolle i krisesituasjoner og på hvordan man skal være forberedt. Foreldrene har sannsynligvis ikke selv opplevd krig og krisesituasjoner, men de har gjennom foreldrene sine, som har opplevd andre verdenskrig og den kalde krigen, fått en viss bakgrunn for å forstå de felles utfordringene som et land må håndtere når en krise oppstår. Dette handler om at vi alle bør forholde oss aktivt til framtidens utfordringer enten det handler om klima, energi, væpnet konflikt eller krig, og vi må være best mulig forberedt på å kunne opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, sier Kirsten Ullbæk Selvig

 – Har du et eksempel som illustrerer det viktige i det du nå sier?  

– Hele Norden er på vei inn i et tettere forsvarssamarbeid med NATO som sentral aktør. Da er det betimelig å reise spørsmålet om hvordan det militære samarbeidet trekker inn sivilsamfunnet på et felles nordisk plan. Et viktig område er forståelse for digitaliseringen og viktigheten av å ha et cyberforsvar som fungerer og kan beskytte kritisk samfunnsinfrastruktur. Cyberkriminalitet kan ramme elektrisitetsforsyning, helsevesen, industri, politikere/parlamenter og true våre demokratier.  Her har vi store utfordringer som krever felles innsats i Norden for hele tiden å være i forkant av utviklingen. 

Totalforsvarskonsept

Summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig, kaller vi totalforsvaret. Dette er m.a.o. en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen. 

Formålet er at samfunnet i alle typer kriser skal kunne opprettholde en fungerende nasjonal kriseledelse, håndtere mange skadde, sikre mat-, vann- og energiforsyning og kommunikasjons- og transportsystemer.

Totalforsvarskonseptet ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Etter den kalde krigen ble ikke planene holdt ved like, og totalforsvaret var i praksis nedlagt. I 2016 besluttet regjeringen å gjenopplive og modernisere totalforsvaret, nå med økt fokus på motstandsdyktigheten i såkalte kritiske samfunnsfunksjoner, blant annet energiforsyning, mat- og vannforsyning og kommunikasjons- og transportsystemer.

Kilder: 

1) Store Norske Leksikon https://snl.no/totalforsvaret (23.09.2022), skrevet av Jacob Børresen

2) Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag. 100 s., utgitt av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, mai 2018.

‍Av Anne Fogt

‍