Arbeidet med nordisk e-ID går sakte, men visstnok fremover. I november orienterte nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim om det nordisk-baltiske NOBID-prosjektet, da Nordisk råd var samlet i Helsingfors. Da kunne en høre at de fleste landene har anerkjent hverandres e-ID-ordninger. Det er altså ett steg på veien, men det er fortsatt et godt stykke igjen før vi har e-ID som fungerer på tvers av grensene. Å kunne legitimere oss – fysisk med personnummer eller digitalt med e-ID – er noe vi er avhengig av hele tiden, overfor både myndigheter og private aktører. E-ID som fungerer på tvers av grensene må på plass dersom Norden skal bli verdens mest integrerte region innen 2030. 

‍

Tenk deg at du akkurat har flyttet fra Norge til Sverige 

Til å begynne med, la oss håpe at du ikke måtte signere leiekontrakten digitalt, som krever BankID. I en hektisk hverdag skulle du gjerne ha registrert flytting til ny adresse på nett. Du får et lite håp når du ser at det er mulig å bruke utenlandsk e-ID på Skatteverkets nettside, men skuffelse når du ikke finner den norske blant disse. Du får heller møte opp på Skatteverkets kontor. Deretter venter du på at papirene med ditt svenske personnummer dukker opp i postkassen.

Først når papirene dukker opp i postkassen kan du komme ordentlig i gang. Med det svenske personnummeret får du opprettet en svensk BankID. Først da blir det enkelt å signere papirer digitalt og ordne banktjenester, å skaffe deg en fastlege eller resepter på nødvendige medisiner, eller å endre skatteopplysninger, for å nevne noe.

Dersom du er på kortere besøk, får du ikke utrettet noe som krever svensk e-ID. Swish, tilsvarende Vipps i Norge, blir en større og større del av samfunnet. Det kan gjøre hverdagen smidig for de som har det, men om man mangler svensk e-ID kan det være en hodepine ikke å få ta del i dette. Swish krever at man først har svensk BankID på plass. Istedenfor de kjappe og enkle betalingene med Swish blir det da IBAN- og SWIFT-nummer og å legge inn en «betaling til utlandet» i sin norske bank. 

Summen av utfordringer folk møter, på grunn av at de nasjonale e-ID-løsningene er ulike og ikke fungerer sammen, er stor. Mangelen på nordisk e-ID gjør det vanskelig å bli en integrert del av samfunnet og å ha en fungerende hverdag i nabolandet. Det er ikke slik vi blir verdens mest integrerte region. I Norden er vi svært avhengige av hverandre, og vi ligger langt fremme i digitaliseringen. Dette er veldig positivt, men når vi samtidig mangler systemer som snakker med hverandre på tvers av grensene, blir konsekvensene uheldig for alle som har noe med nabolandene å gjøre. Nordisk e-ID må være en prioritet. Hvis vi skal ha et Norden hvor det er enkelt å bo, arbeide og studere på tvers, er det helt nødvendig at man ikke må bekymre seg for om man får hentet ut medisiner i et naboland. 

‍

Fremskrittene kommer fra andre hold

Noen enkle grep, som nordisk e-ID, vil bygge ned en rekke hindre. Det vil gi økt mobilitet mellom landene, som er en ressurs for alle. For hver og en av oss vil det gi trygghet og en følelse av at vi ikke forlater et hjemmeområde bare fordi vi krysset en landegrense eller to. For bedrifter er det en trygghet og en ressurs at arbeidskraften ikke stopper ved landegrensen. Dette vil bidra stort i arbeidet med å skape en region som er til det beste for oss alle i Norden.

Fremskrittene kommer nå utenfor det offisielle politiske samarbeidet. Sammenslåingen av Vipps og Mobilepay, som ble en realitet i november 2022, skal forenkle betalinger mellom Norge, Danmark og Finland. Det kan by på betydelige muligheter i regionen, både for personer og næringsliv. Det er svært gledelig, men belyser også utfordringene i det offisielle politiske samarbeidet mellom landene, hvor nordisk e-ID har vært på agendaen siden 2017 uten fremskritt. Om de nordiske landene skal nå sin egen visjon om å bli verdens mest integrerte region innen 2030, er nordisk e-ID en test de må bestå.  

Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden

‍

En tidligere versjon av saken ble publisert i magasinet Norden 4/22. 

‍

‍