For nøyaktig 200 år siden ble Bernadottene både Sverige og Norges nye kongefamilie. I Odd Inge Skjæveslands nye bok «Sangerprinsen» tegnes et fascinerende portrett av den svensk-norske prinsen Gustaf (1827-1852), sønn av Oscar I, sønnesønn av Carl Johan. Prins Gustaf fikk et ettermæle som «sangerprinsen», en følsom kunstnersjel uten interesse for politikk og samfunn. Han sang og spilte flere instrumenter og komponerte en rekke sanger som fortsatt er populære. Hvem har vel ikke nynnet til «Sjung om studentens lyckliga dag»? Han var en av kongehusets mer populære prinser. Men altfor tidlig bukket han under for sykdom. Han døde på det nye slottet i Christiania tidlig på høsten 1852, bare 25 år gammel. Odd Inge Skjævesland har søkt bak mytene og funnet en langt rikere og mangefasettert prins, interessert i naturvitenskap, teknologi og samfunn. Prins Gustafs biografi rammes inn av et Sverige og Norge i rask utvikling og radikal endring.