De nordiske landene har skapt en vellykket litteraturpolitikk. Gjennom en kombinasjon av støtteordninger og sterke biblioteksystemer har de fem landene et litterært system som både beskytter kulturarven og utvikler nye forfatterskap. 

Av: Anne M. Fogt
Hovedbilde: Priscilla du Perez / Unsplash.com

Støtteordningene varierer fra land til land i Norden. Mens for eksempel forfattere i Danmark får et individuelt vederlag fra bibliotekene, har Norge utviklet en kollektiv modell der etablerte forfattere bidrar til å løfte fram nye stemmer. Norge har momsfritak på bøker, Finland, Sverige og Island har lav moms, mens danskene må betale full moms. Men samlet sett viser mangfoldet av støtteordninger i Norden potensial for videre utvikling og samarbeid om å være et viktig element i den nordiske velferdsmodellen.

Lesing – et demokratisk fundament

I den banebrytende boken Litteraturpolitikkens verktøykasse (2019) argumenterer forskerne Helge Rønning og Tore Slaatta for at lesing er mer enn bare kultur – det er et grunnleggende demokratisk verktøy. Uten aktive litteraturpolitiske virkemidler vil små språksamfunn som de nordiske være truet i en globalisert verden.

Den norske modellen inkluderer, i tillegg til momsfritak, innkjøpsordninger, stipendordninger, fast bokpris og momsfritak – en kombinasjon som har skapt et robust litterært system. En bredt sammensatt arbeidsgruppe i Danmark vil i løpet av våren legge fram en omfattende litteraturpolitisk handlingsplan som blant annet skal møte utfordringene fra digitalisering og kunstig intelligens. Norden må aktivt tilpasse seg en ny tid også på det litterære området

Finland på topp – Norden leder an

En omfattende internasjonal undersøkelse fra 2016 plasserte samtlige nordiske land på topp når det gjelder leseferdighet og samfunnsdeltakelse. Finland ledet an, fulgt av Norge, Island, Danmark og Sverige. Dette er ingen tilfeldighet, men resultatet av langsiktig kulturpolitisk arbeid. Forskningsprosjektet, ledet av John Miller ved Central Connecticut State University, viste at det nordiske forspranget ikke bare handler om leseferdighet, men om hele infrastrukturen rundt litteratur – fra biblioteker til digital tilgjengelighet.

Nordisk fundament for fremtiden

Av en artikkel i Oxford University Press’ Successful Public Policy in the Nordic Countries (2022) går det fram at den norske litteraturpolitikken bygger bro mellom marked og kultur. Forskerne Paul Bjerke, Birgitte Kjos Fonn og Lars Julius Halvorsen viser hvordan denne modellen er dypt forankret i nordiske verdier om likhet og demokrati.

Den danske forfatter og litteraturkritiker Erik Skyum-Nielsen har oversatt over 100 bøker fra islandsk til dansk. Han påpeker i boken Islands litterære mirakel (2019) at sammenstøt mellom gamle og nye tanker innen litteratur og medier skjer over alt på kloden. Men han har tro på at Island skal klare seg, selv om også dette landet kjennetegnes ved et «voldsomt, frontalt sammenstød mellem en gammel højtutviklet litterær kultur og en hypermoderne mediekultur». Men nettopp fordi landet har kultur for litteratur, står befolkningen i denne kampen langt bedre rustet enn de fleste andre på kloden, mener Skyum-Nielsen.

Den nordiske litteraturpolitikken står ved et veiskille. Med riktige grep kan vi ikke bare bevare, men styrke vår posisjon som verdensledende på litteraturpolitikk og lesekultur. Dette kommer til å kreve innovasjon i støtteordninger, økt nordisk samarbeid og ikke minst en felles forståelse av litteraturens betydning for demokrati og samfunnsutvikling.

For å ruste oss opp slik at hele Norden kan bli et litterært mirakel skal vi kanskje begynne med å lære av islendingene: finne et sted i vår nordiske natur der vi finner ro til å lese. Vi kan jo begynne med en av de islandske sagaene og fortsette med de danske Guldhornene, norske Peer Gynt, finske Kalevala og svenske Nils Holgerssons underbara resa. Vår rike litterære arv gir oss et solid fundament å bygge videre på.