Tekst: Anne M. Fogt Foto: Anne Fogt og Alexei Maridashvili/Unsplash.com

Nordisk litteratur er en sentral del av vår nordiske kulturarv, og i Norden har vi et sett med virkemidler for å få opp engasjementet for nabolandenes litteratur. Vi har Nordisk litteraturuke, litteraturpriser, forfatterbesøk fra nabolandene og to nordiske spesialbiblioteker – ett i Helsingfors og ett i Reykjavik. Vi jobber for at barn skal introduseres for nabolandene og nordisk språk og litteratur på et tidlig stadium i skolen. For både barn og voksne er bibliotekaren døråpner – eller dørvakt for hele det nordiske, litterære universet. 

Må bruke alle anledninger til å markedsføre Norden

– På 1990-tallet og inn i det nye århundret fikk vi ved bibliotekutdanningen i Norge en opphetet diskusjon. Skulle vi, som følge av digitaliseringen, iverksette undervisning i mer tekniske fag på bekostning av undervisningen i nordisk litteratur? Vi klarte begge deler, men studentene hadde ikke like stort skjønnlitterært pensum som på 1980- og 1990-tallet, påpeker Jofrid Karner Smidt.

I over 30 år var hun professor emerita ved OsloMet, knyttet til bibliotekutdanningen.

Hun har vært en ildsjel i formidlingen av nordisk litteratur til studentene. Jofrid Karner Smidt er opptatt av at folkebibliotekene må bruke alle anledninger til å markedsføre det nordiske og at de må huske på klassikerne. Nettopp den klassiske nordiske litteraturen var noe av det man måtte skjære ned på da det skjønnlitterære pensumet ble redusert.

Da Jofrid Karner Smidt på 1980-tallet startet å undervise ved det som den gang het Statens bibliotekhøgskole, var det en uskreven lov at norske biblioteker hadde et særlig ansvar for nordisk litteratur.

– I internasjonal sammenheng består de nordiske landene av mange små språk, og noen måtte ta et spesielt ansvar for å ta vare på det nordiske. Ved utdanningene i Norge og Danmark hadde man litteraturundervisning i skandinavisk litteratur, for Norges vedkommende helt fram til 2012. 

‍

Dagens forfattere versus Aakjær og Lagerlöf

I en årrekke var det jevnlige møter mellom de nordiske utdanningene for blant annet å drøfte hvordan man på best mulig måte kunne tilrettelegge for at studentene lærte om litteraturen i nabolandene. 

– Her hjemme holdt vi fast på undervisning i alle sjangrer, inkludert drama. Vi la også vekt på bred kunnskap om litteraturhistorie og ønsket at studentene skulle være orientert om hvilke forfattere som gjorde seg gjeldende innen ulike tidsepoker i de ulike land. I dag blir det lagt stor vekt på det dagsaktuelle, men den gang snakket vi om repertoarkunnskap. Studentene måtte vite hvem Jeppe Aakjær og Selma Lagerlöf var, og de måtte lese de skandinaviske forfatterne på originalspråket.

Det var stor interesse for undervisningen i nordisk litteratur, men etter hvert skrumpet timetallet inn. Den postkoloniale litteraturen overtok, og nordisk litteratur ble ikke lenger spesielt ivaretatt. 

Redd for å være sidrumpa og bakstreversk

Jofrid er bekymret for den nordiske litteraturens fremtid på bibliotekene.

– Fortsatt er det mange norske bibliotekarer som har fått undervisning i nordisk litteratur, noe som avtegner seg i bibliotekenes innsats for å vise fram nordiske bøker. Men jeg er redd for hva som vil skje framover med bibliotekenes blikk på Norden. Det er misforstått publikumsfrieri, hvis man er engstelig for å bli stemplet som sidrumpa og bakstreversk og bare vil være kul, digitalisert og internasjonal, mener Jofrid Karner Smidt. 

Bibliotek og demokrati Gjennom biblioteket blir du sikret gratis, ny og klassisk litteratur, noen steder tilgjengelig hele døgnet. Folkebiblioteket har en svært viktig samfunnsrolle, vi har bruk for mangfoldig litteratur som kan skape leselyst og refleksjon. Folkebibliotekenes utvikling er nært knyttet til utviklingen av demokratiet, og vi trenger dem like mye i dag som da Carl Deichman i 1780 testamenterte boksamlingen sin til offentlig bruk for Christiania og dermed la grunnlaget for det første offentlige biblioteket i Norge. 

I Norden arrangeres det egne konferanser for å styrke bibliotekutviklingen. Det nordiske biblioteknettverket NINja er et åpent forum for bibliotekarer på tvers av de nordiske landene. NINja har initiert til konferanseserien «Nordic Libraries together». I september var Helsingfors vertsby for den fjerde konferansen i serien, og temaet i år var «Literacy og reading promotion». Første konferanse ble arrangert i Malmö, deretter i Bergen og i fjor i Reykjavik. Nettverket arbeider også for å styrke interessen for internasjonal bibliotekutvikling i de nordiske landene og for å styrke nordiske bibliotekers synlighet i den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA. 

Digitaliseringen – et mulig løft for nabolandslitteratur 

I dag er Nordens innbyggere ikke i stand til å kunne låne digitale titler fra andre nordiske land, fordi løsningene for digitaltalt utlån er forskjellig fra land til land. Men det er krefter i sving for å få digitalisering til å åpne opp for publikums tilgang til nabolandenes litteratur. Tidligere i år ga Nordisk kulturkontakt (NKK) ut rapporten «Digitalt udlån – muligheder og begrænsninger i Norden». Bakgrunnen for rapporten er ønsket om å utvikle adgangen til nordisk litteratur, og derfor ønsker man å utforske mulighetene for at det offisielle nordiske samarbeidet skal kunne tilby innbyggerne et utvalg av nordisk litteratur, som er tilgjengelig digitalt. 

En ny nordisk formidlingstjeneste? 

Forfatterne av rapporten om digitaliseringens muligheter anbefaler at de to nordiske spesialbibliotekene (se faktaboks) i fase 1 går i gang med å bygge opp en nordisk formidlingstjeneste, i begynnelsen med særlig vekt på Nordisk råds litteraturpriser. Tjenesten kan linke til titlene, der de allerede er tilgjengelig digitalt. Forfatterbiografier, portretter, anmeldelser, omtaler av arrangementer er for eksempel velkjente formidlingsgrep som dermed vil kunne leses også i nabolandene. I fase 2 skal man arbeide for en løsning, slik at nordiske borgere får tilgang til digital litteratur på andre nordiske språk enn sitt eget. I fase 3 bygger man på resultatene fra fase 2 for å finne løsninger på nødvendige avtaler som må til for å få en nordisk digital utlånstjeneste på plass.

‍

‍

Foreningen Norden arbeider for at alle skal få kunnskap om og tilgang til nabospråkene og nabolandslitteraturen. Vi har en rik, felles kulturskatt i Norden. Digitalisering, en ny digital utlånstjeneste og en formidlingstjeneste vil kunne bidra til å gjøre nordisk litteratur mer tilgjengelig. I dag blir du ofte introdusert for nordisk litteratur gjennom en engasjert og kunnskapsrik bibliotekar, men ifølge professor Jofrid Karner Smidt kan dette endre seg. Desto viktigere blir det å få en formidlingstjeneste som linker til innhold på de nordiske, nasjonale plattformene.