Av: Morten Nordhagen Ottosen, historiker
Hovedillustrasjon: Per Krafft den yngre

Den 28. mai 1810 døde kronprins Carl August av Sverige av hjerneslag under en militærøvelse i Skåne, 41 år gammel. Dødsfallet kom helt ut av det blå og satte Skandinavias historie på en helt annen kurs enn den nok ellers ville ha tatt. Uten Carl Augusts dødsfall hadde ikke Carl Johan blitt svensk kronprins. Og uten Carl Johan hadde neppe begivenhetene i Norge i 1814 – eller løsrivelsen fra Danmark – funnet sted. I stedet kan det hende at de tre skandinaviske rikene, på et eller annet tidspunkt og en eller annen måte, hadde blitt forente.

Ønsket fred i Norden

Carl August het opprinnelig Christian August og var prins av Augustenborg. Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808-09 var han i praksis øverste militære og sivile leder i Norge og lykkes som så med å stanse den svenske invasjonen våren 1808. Men mest av alt ønsket han fred i Norden. Da kong Gustav IV Adolf av Sverige ble styrtet i mars 1809 så han derfor muligheten til å legge til rette for en slik fred gjennom en forening av Sverige og Danmark-Norge Etter at forsøket på å få i stand en forening under kong Frederik VI av Danmark-Norge – noe som Christian August oppriktig ønsket – havarerte, ble prins Christian August selv valgt som svensk tronfølger. Fra svensk side var nok hensikten mest av alt å bruke prinsen til å erobre Norge, men Christian August så seg selv mest av alt som en mulighet til å realisere en skandinavisk union.  

Et forent Skandinavia?

Konkret hvordan Carl August som svensk kronprins hadde kunnet forene Danmark, Norge og Sverige er i og for seg et åpent spørsmål. Han gjorde seg noen tanker om å overlate sin krone til Frederik VI, men svenskene – som overhodet ikke likte Frederik VI – hadde neppe godtatt dette. Carl August kunne kanskje ha forsøkt å forene de tre landene under seg selv, men lojaliteten til Frederik VI stakk nok altfor dypt til at han ville ha forsøkt noe slik, eller for den saks skyld forsøkt å forene Norge med Sverige. Slik sett lå nok den største muligheten for et forent Skandinavia i napoleonstiden – paradoksalt nok – i etterspillet som fulgte Carl Augusts død.

Kontrafaktiske scenarier

Uten Carl Johan som svensk kronprins i 1814 er det forsvinnende lite sannsynlig at Norge ville ha blitt løsrevet fra Danmark og forent med Sverige. Og da Carl Augusts etterfølger skulle velges sommeren 1810 var Carl Johan (som da het Jean Baptiste Bernadotte) i utgangspunktet en svært lite sannsynlig kandidat. Vi kan for eksempel tenke oss at arveprins Christian Frederik av Danmark-Norge i stedet hadde blitt valgt som Carl Augusts etterfølger. Det var slett ikke et usannsynlig utfall. I så fall ville Christian Frederik ha blitt arving til både Danmark-Norge og Sverige, som da hadde blitt forent ved Frederik VIs død i 1839.

Vi kan også tenke oss et litt mindre fredelig scenario. Hertug Frederik Christian av Augustenborg – Carl Augusts bror – var mildt sagt en høyaktuell kandidat som sin brors etterfølger i 1810. Frederik Christian hadde ikke det beste forholdet til Frederik VI og ville derfor neppe ha overlatt sin krone til ham. Men vi kan tenke oss at den liberale Frederik Christian (hvis han fremdeles hadde levd) eller sønnen Christian August i 1840-årene kunne ha blitt et mobiliseringspunkt for dansker og nordmenn som var lei av eneveldet. I så fall kunne kanskje Sverige, Danmark og Norge for eksempel ha blitt forent gjennom opprør og revolusjon i årene 1848-50.

Prinsen av Skandinavia

Man kan gjerne kalle Christian/Carl August for prinsen av Skandinavia, slik hans biograf Lee Sather har gjort. Samtidig skal vi naturligvis ikke se oss blinde på hans skandinavistiske ambisjoner. For Christian/Carl August var ikke et forent Skandinavia et mål i seg selv, men snarere et middel for å skape fred i Skandinavia – naturligvis uten at det på noen måte var et mindre nobelt mål.

Fakta om Christian August:

Født 9. juli 1768 i Augustenborg på Als i Danmark. Død 28. mai 1810 på Kvidinge Hed i Skåne. Ligger i dag begravet i Ridderholmskyrkan.

Prins til Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg. Yngre bror av Hertug Frederik Christian av Augustenborg.

Gjorde karriere som offiser og deltok blant annet på østerriksk i krigene mot Frankrike i 1797-1801. Kommanderende general sønnafjells i Norge fra 1804.

Preses i den midlertidige norske regjeringskommisjonen som ble opprettet i august 1807 etter utbruddet av krigen med England.

Valgt til svensk kronprins i juli 1809 og reiste til Sverige for å ta fatt på gjerningen 6. januar 1810.

Monumenter over Christian/Carl August finnes i dag blant annet på Bygdøy og Kvidinge Hed.

‍

‍

‍

Om Morten Nordhagen Ottosen, forfatteren av denne artikkelen

Morten Nordhagen Ottosen (f. 1981) er en norsk historiker og professor ved Krigsskolen/Forsvarets høyskole. Ottosen har en doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo. Han er også en aktiv populærvitenskapelig formidler og bidrar jevnlig i skandinavisk offentlighet, inkludert NRK, TV2, Danmarks Radio og Sveriges Radio.