Finlands statsminister Sanna Marin og president Sauli Niinistö går sammen om å støtte NATO-medlemskap i en uttalelse torsdag. Aldri før har de fem nordiske landene vært nærmere å ha en felles forsvarspolitikk.

- Nordisk politikk står nå potensielt ved et stort vendepunkt og taktskifte. Et nordisk forsvarssamarbeid, som det nå ser ut å kunne bli innenfor NATO, vil endre rammebetingelsene for nordisk samarbeid i betydelig grad. En slik mulighet har Norden knapt hatt noen gang siden Kalmarunionens dager på 1300- og 1400-tallet, sier generalsekretær i Foreningen Norden, Espen Stedje.

Generalsekretær Espen Stedje møtte onsdag Islands og Sveriges NATO-ambassadører ved NATO-hovedkvarteret i Brussel. På hovedbildet i denne saken ser du fra venstre: Islands ambassadør til NATO Hermann Örn Ingólfsson, Sveriges ambassadør til NATO Axel Wernhoff og generalsekretær i Foreningen Norden Espen Stedje.

‍

‍

Finlands beslutning er et historisk øyeblikk og markerer begynnelsen på den konkrete søknadsprosessen. Søknaden kan komme allerede søndag, ifølge VG som viser til finske medier. Sverige planlegger å søke på mandag, melder Expressen. I fremtiden vil altså de nordiske landene i praksis kunne ha en allianse i alliansen, og være best i klassen.

- Stormaktene har ofte blandet seg inn hver gang det har vært snakk om nordisk forsvarssamarbeid eller forsvarsallianse. Dersom Finland og Sverige blir medlem i NATO får de nordiske landene for første gang en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier Sveriges ambassadør til NATO Axel Wernhoff.

Muligheter for Norden

Utviklingen byr på muligheter for Norden til å ta et større ansvar. I den såkalte Stoltenberg-rapporten fra 2009, som Thorvald Stoltenberg skrev, er ett av punktene at Norden burde stå for luftovervåkningen over Island. Det kan bli en realitet med et samlet Norden i NATO.

Mulighetene vil heller ikke være begrenset til kun forsvarsaspektet. NATO-samarbeidet er også et politisk samarbeid, og de jevnlige møtene bidrar til å koordinere politikken mellom landene. Dette kan skape muligheter for et tettere politisk samarbeid i Norden.

- Det vil få konsekvenser for det nordiske samarbeidet på mange områder i samfunnet, forsyning, kriseberedskap, transport, sivilsamfunnet som helhet, med mer. Det vil kunne ha stor betydning for hvordan samfunnene utvikler seg, uttaler ambassadør Wernhoff.

Arbeid for nordisk sikkerhetserklæring

Finland og Sverige har fått uforbeholden støtte fra de andre nordiske landene, som er etablerte NATO-medlemmer. Mellom de nordiske landene arbeides det nå på høyeste politiske nivå med å få på plass sikkerhetsløfter i forbindelse med søknadsprosessen, ifølge VG. Dette er et sterkt signal, og et tydelig uttrykk for den nordiske solidariteten.

NATOs mye omtalte artikkel 5 sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. Det er altså denne som er den sentrale forskjellen fra dagens situasjon, der de to landene har nære partnerrelasjoner med NATO. NATO-landene Danmark, Island og Norge jobber altså for å støtte Finland og Sverige i den usikre tiden frem til sikkerhetsgarantien i artikkel 5 trer i kraft.

De nordiske landene har fra før en solidaritetserklæring selv imellom. Denne sier at de nordiske landene skal bistå med relevante midler, dersom et av landene rammes av blant annet natur- og menneskeskapte katastrofer. Ettersom dette er et svært generelt utgangspunkt, er det positivt at landene nå står sammen og intensiverer arbeidet med å støtte Finland og Sverige i en usikker situasjon.

Nye tider for nordisk politikk

Nordisk politikk står nå potensielt ved et stort vendepunkt og taktskifte. Et nordisk forsvarssamarbeid, som det nå ser ut å kunne bli innenfor NATO, vil endre rammebetingelsene for nordisk samarbeid i betydelig grad. De nordiske landene vil i praksis kunne ha en allianse i alliansen, og være best i klassen.

‍

‍

‍