Forsvarssjefen var invitert til sommerfest for samarbeidspartnere hos Foreningen Norden, der ulike aktører som bidrar til å løfte det nordiske blir feiret hvert år. Der holdt han et viktig innlegg, og takket blant annet Foreningen for arbeidet med å skape samhold i Norden. Samhold er nemlig kritisk i et forsvarsperspektiv.

– Jeg vil trekke frem tre stikkord for det jeg skal si nå. Det er samhold, integrering og det er bevissthet, begynner forsvarssjefen.

– For det første mener jeg at samhold er helt vesentlig for den tiden vi er inne i. Ingen enkeltmennesker eller enkeltnasjoner klarer å løse de utfordringene vi står ovenfor. For å løse utfordringer med miljø eller for å løse sikkerhetsutfordringer, og for å støtte Ukraina i den viktige kampen de står i, må vi gjøre det sammen med Norden, sammen med Europa, sammen med nasjoner som har de samme verdiene som oss.

Forsvarssjefen understreker at det å isolere seg for å beskytte seg, en svært dårlig strategi for land i Norden.

– Det er ingenting som fungerer dårligere enn å mure seg inne når ting ser litt alvorlig ut. Da må vi søke ut, med åpenhet, og styrke samholdet.

Fra samarbeid til integrering

I mars 2022 hadde de nordiske forsvarssjefene et møte. Den gang da hadde det blitt tydelig at hele Norden skulle være medlem av samme allianse, en helt ny situasjon. Forsvarssjefene diskuterte hva de ville oppnå med Norden samlet i NATO. Her kommer Kristoffersens andre stikkord inn, integrering.

‍

–  Det vi forsvarssjefer ble enige om veldig fort, er at vi skal integrere oss i stedet for å spesialisere oss. Vi ble veldig fort enig om at vi skal integrere landstyrkene våre i hæren, i heimevernet, i spesialstyrkene. Vi skal integrere luftforsvarene våres, vi skal sørge for at vi kan bruke hverandres flyplasser på tvers av landegrensene, vi skal utvikle de samme prosedyrene sånn at vi har et felles situasjonsbilde i Norden.

Det stopper ikke der. Forsvarssjefene snakket altså ikke lenger om forsvarssamarbeid, men om en integrasjon av de nordiske forsvarene.

‍

– Videre skal vi integrere oss på sjøsiden, og vi skal integrere oss i den nye satsningen i rommet, og det vi kaller det digitale domenet. Vi vil også gjerne at vi skal integrere totalforsvaret. Jeg tror at vi, Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark skal klare å vise veien i integrering. Vi skal klare å finne løsninger som går på tvers av landegrense. På mange måter kommer forsvaret til å være lokomotivet i det nordiske samarbeidet. Jeg kjenner litt på presset, jeg må innrømme det, men jeg tror vi skal klare å være et lokomotiv, erklærer Forsvarssjefen.

‍

Kristoffersen har tidligere uttalt i intervju med magasinet Norden at han av og til blir møtt med holdningen: «Nei, det går ikke an å samarbeide fordi sånn og slik.» Også fra sine egne. Men for Kristoffersen finnes det ikke noe som heter «går ikke».

– Det jeg utfordrer folka mine på, er å ikke se begrensninger i det nordiske samarbeidet, men kun muligheter. Vi må ikke la oss begrense av det som tidligere har vært bestemt, sa han den gang.

‍

‍

Tilbake til innlegget på Foreningen Nordens sommerfest. Fellesnordiske øvelser i forsvaret har også vist seg å være effektive for å løse opp grensehindre og uttalelser som "går ikke an fordi sånn og slik".

– Vi så det under øvelsen Nordic Response da vi fikk til løsninger på tvers av Norge, Sverige og Finland på alt fra grensekontroll til biologisk sjekk av utstyr, til at vi kunne krysse grensene sømløst.

Takker Foreningen Norden

Det tredje Kristoffersen vil trekke frem som essensielt i den usikre tiden vil lever i, er bevissthet.

– Det at Sverige og Finland nå er medlem av NATO endrer Norge sitt syn på sikkerhet og forsvar helt fundamentalt. Vi har bestandig tenkt sør- nord. Nå tenker vi mye mer vest-øst også. Vi har fått to nye naboer som bidrar til mye mer sikkerhet for Norden og for NATO. Men for at vi skal lykkes med samholdet og integreringa, så må alle være bevisst på det vi gjør, og det vi sier.

Kristoffersen understreker det som også er en av Foreningen Nordens kjernesaker, felles transportplan og felles politikk i Norden.

– Når vi planlegger nye ting så må vi tenke på tvers av landegrensene. Vi ser det allerede i diskusjon om jernbane, helseberedskap om kommunikasjon og telekommunikasjon – så vi har enormt mye å hente på å tenke på tvers av landegrensene. Da skaper vi både flere muligheter og vi skaper større sikkerhet for oss alle.

Kristoffersen avslutter med å takke Foreningen Norden.

– Jeg er veldig optimist, og jeg har veldig stor tro på fremtiden. Jeg vil takke Foreningen Norden for det arbeidet de har gjort i mange år; hele 105 år i år.

‍

‍