Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatteundervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland.

Helsingforsavtalen, artikkel 8

‍

Foreningen Nordens høringssvar om forslag til ny læreplan i norsk:

18. juni 2019

‍

Vi kan ikke se at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet overholder sin forpliktelse om å påse at alle elever i Norge får undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn i passende omfang (Helsingforsavtalen, art.8) på en tilstrekkelig og meningsfull måte.

Helsingforsavtalen er forpliktende. Det er også bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er viktig i dag og for fremtiden, både for det norske språkets stilling, for identitet, fellesskap, sentrale verdier og samarbeid i og mellom våre samfunn. I Regjeringens politiske plattform står det for eksempel at «Norges viktigste interesse- og verdifellesskap forblir de nordiske, europeiske og atlantiske.» Nabospråkforståelse forbereder elever i Norge til utdannings- og arbeidsmuligheter i hele Norden, og ruster dem til gode relasjoner og samarbeid med sine naboland i fremtiden - både privat og profesjonelt.

Kunnskap om det nordiske språk- og kulturfellesskapet er en integrert del av, og dermed en forutsetning for, å forstå norsk språk og kultur. Dette gir dermed dybdelæring, ikke overflødige «tidstyver» i undervisningen som kan strykes. Foreningen Norden har tidligere påpekt at nåværende læreplaner har latt kompetansemål om nabospråk stå uforklart og uten kontekst, med mangelfull forståelse av denne kompetansens relevans og bortfall av nabospråkundervisning som resultat. Vi frykter at det nye utkastet vil forsterke dette ytterligere, da Norden ikke er nevnt og kompetansemål om nabospråkforståelse er få og kommer sent i forløpet. I tillegg er forståelse av muntlig nabospråk fjernet, til tross for at nordisk samhandling kjennetegnes nettopp av at vi kan forstå hverandre når vi snakker sammen.

Kulturminister Trine Skei Grande sier: «Språket er nøkkelen til nordisk identitet, samhørighet og mobilitet [..] Den nordiske språkforståelsen er viktig for å nå de nordiske statsministrenes målsetting om at Norden også i framtida skal kunne være verdens mest integrerte region. Det er også en helt nødvendig forutsetning for mobilitet innad i Norden [..] Men – den nordiske språkforståelsen kommer ikke av seg selv [..] Den nordiske språkforståelsen må aktivt fremmes og vernes.» (Dagbladet 31.10.2018)

Også statsminister Erna Solberg har uttalt at vi ikke kan ta relasjonene i Norden for gitt: «[V]i i Norden er på mange måter en familie. Bundet sammen gjennom historie, språk, geografi og interesser. Men kanskje viktigst: tilliten til hverandre [..] Vi bør passe oss for å tro at forholdet ikke må pleies. (Tale 26.03.2019)

Ved hjelp av små justeringer i læreplanen vil Norge kunne ivareta sine forpliktelser i tråd med Helsingforsavtalen, og dermed ivareta unges muligheter til å delta i det nordiske kultur- og språkfellesskapet, studie-, og arbeidsmarkedet og det nordiske samarbeidet (også) i framtiden.

Vi oppfordrer til:

1. at Norden og/eller nordisk blir nevnt i læreplanen, (ikke bare svensk og dansk, da dette ikke er dekkende for «undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland»).

Forslag: Tillegg (i fet skrift) under Verdier og prinsipper: «Norskfaget skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge og Norden».

2. at den gode intensjonen i kjerneelementet Tekst i kontekst også skal gjelde forståelse av muntlig dansk og svensk.

Forslag: Tillegg under Muntlig kommunikasjon: «Elevene skal opparbeide forståelse av talemålsvariasjon som sosiolekter, dialekter og nabospråk.»

3. at kompetansemål om nabospråk innføres på 2. trinn og Vg1, i tillegg til at nabospråk/Norden/nordiske språk inkluderes i eksisterende mål på flere trinn (i fet skrift):

Forslag:

• Etter 2. trinn: forstå lette danske og svenske ord og uttrykk med utgangspunkt i eget språk
• Etter 4. trinn: lytte til og lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk, nabospråk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Etter 7. trinn: sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråksvarianter i Norge og Norden.
• Etter 10. trinn: lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, nabospråk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
• Etter Vg1: lese nyere skjønnlitteratur på bokmål, nynorsk, nabospråk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og gjøre rede for tema og språklige virkemidler
• Etter Vg2: bruke metaspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk, norrønt og andre nordiske språk

‍

‍

Foreningen Nordens høringssvar om forslag til ny læreplan i samfunnsfag:

Vi kan ikke se at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet overholder sin forpliktelse om å påse at alle elever i Norge får undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn i passende omfang (Helsingforsavtalen, art.8) når Norden hverken er nevnt under de overordnede punktene i dette utkastet til læreplan i samfunnsfag eller kompetansemål angående kultur, samfunn og samarbeid i Norden forekommer.

Helsingforsavtalen er forpliktende. Det er også bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er viktig i dag og for fremtiden, både for identitet, fellesskap, sentrale verdier og samarbeid i og mellom våre samfunn. I Regjeringens politiske plattform står det for eksempel at «Norges viktigste interesse- og verdifellesskap forblir de nordiske, europeiske og atlantiske.» Kunnskap om kultur og samfunn i Norden forbereder elever i Norge til utdannings- og arbeidsmuligheter i hele Norden, og ruster dem til gode relasjoner og samarbeid med sine naboland i fremtiden - både privat og profesjonelt.

Kunnskap om det nordiske språk- og kulturfellesskapet er også en integrert del av, og dermed en forutsetning for, å forstå norsk kultur og samfunn. Norden-kunnskap gir dermed dybdelæring, det er ikke overflødige «tidstyver» i undervisningen.

Statsminister Erna Solberg har uttalt at vi ikke kan ta relasjonene i Norden for gitt: «[V]i i Norden er på mange måter en familie. Bundet sammen gjennom historie, språk, geografi og interesser. Men kanskje viktigst: tilliten til hverandre [..] Vi bør passe oss for å tro at forholdet ikke må pleies (Tale 26.03.2019). I 2016 uttalte Solberg: «Vår region står sterkt, men står samtidig overfor store utfordringer knyttet blant annet til sikkerhetspolitikk, økonomi, migrasjon. Det er derfor veldig bra at vi får en styrket plattform for å løse felles utfordringer.»  (Uttalelse 28.09.2016)

Kulturminister Trine Skei Grande sier: «Sammen kan vi jobbe for de verdiene som har tatt oss så langt. Verdier som har skapt et nordisk fellesskap, gir oss en sterkere stemme og som siden 50-tallet har manifestert seg i blant annet parlamentarikersamarbeidet i Nordisk råd og regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd. Summen av det nordiske vil alltid være større enn bidraget fra den enkelte. Nå er tiden for å vise det.» (Dagbladet 31.10.2018)

Ved hjelp av små justeringer i læreplanen i samfunnsfag vil Norge kunne ivareta sine forpliktelser i tråd med Helsingforsavtalen, og dermed ivareta unges muligheter til å delta i det nordiske kultur- og språkfellesskapet, studie-, og arbeidsmarkedet og det nordiske samarbeidet (også) i framtiden.

Vi oppfordrer til:

1. at Norden og/eller nordisk blir nevnt i læreplanens overordnede avsnitt.

Forslag: Tillegg (i fet skrift) oppføres under:

- Fagrelevans: «I samfunnsfag får elevane høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i og nasjonale, nordiske og globale problemstillingar».

- Demokrati og medborgarskap: «Innhaldet i dette kjerneelementet skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale, det nordiske og til det globale, og i eit urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid».

- Berekraftig utvikling: «Berekraftig utvikling i samfunnsfag skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale, det nordiske og til det globale, og i eit urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid».

2. at kompetansemål om Nordisk samarbeid innføres på 10. trinn, i tillegg til at Norden inkluderes i eksisterende mål på flere trinn (i fet skrift):

Kompetansemål etter 2. trinn:

- samtale om forskjellige folkegrupper i Noreg og Norden

Kompetansemål etter 4. trinn:

- utforske og samanlikne korleis teknologi og ressurstilgang har påverka levemåten i Noreg og Norden

- reflektere over kvifor kultur- og naturlandskapet i Noreg og Norden ser ut som det gjer

Kompetansemål etter 7.trinn:

- reflektere over mangfaldet av kulturar, språk og identitetar i Noreg og Norden

- reflektere over kvifor Noreg samarbeider med andre land i Norden og verda, og presentere nordisk og internasjonalt samarbeid

- utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og Norden og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og Norden har i dag

Kompetansemål etter 10.trinn:

- gjere greie for nordisk og internasjonalt samarbeid

‍

Foreningen Norden leverte tilsvarende svar om forslag til læreplan for samfunnskunnskap, geografi og historie (Vg).

‍

De nye læreplanene skal fastsettes høsten 2019 og tas i bruk fra skolestart 2020. Alle høringssvar kan leses på Utdanningsdirektoratets nettsider

‍

Foto: Vita Thomsen/norden.org