Av Jon Gunnes, landsstyremedlem i Foreningen Norden.

Innlegget sto først på trykk i Adresseavisen 23/3-2021.

Den 23. mars 1962 ble Helsingforsavtalen signert, og dermed var det nordiske samarbeidets «grunnlov» inngått. I dag feirer vi Nordens dag og samarbeidet mellom de nordiske landene. Avtalen la blant annet grunnlaget for et felles studie- og arbeidsmarked, passfrihet og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land, noe man i dag kanskje tar som en selvfølge. ‍

Bli medlem i Foreningen Norden‍

Da koronapandemien traff Norden, viste det seg at det nordiske samarbeidet ikke var like sterkt som vi skulle ønske, og landene valgte ulike strategier. Flere punkter i
Helsingforsavtalen er satt på pause, grensene er stengt og hindrer den nordiske mobiliteten. Dette rammer jobbpendlere, næringsliv, hytteeiere, venner og familier.
For mange er det siste året en vekker for hvor viktig det nordiske samarbeidet er, og at vi ikke kan ta det for gitt. På Nordens dag vil vi i Foreningen Norden minne alle på hvor viktig det nordiske samarbeidet er for Norge og de øvrige landene. Sammen står vi sterkere og har en tydeligere stemme globalt. 

De nordiske statsministerne har en visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region frem mot 2030. Vi er godt i gang, men har fortsatt en lang vei å gå for å realisere denne visjonen. Et godt folkelig samarbeid er grunnlaget for å kunne realisere statsministrenes visjon. 

Mobilitet er en forutsetning for at Norden skal være en integrert region. Et felles arbeid- og studiemarked krever gode og tilrettelagte transportmuligheter. På bakgrunn av dette ser vi et behov for at infrastruktur planlegges på et nordisk nivå, fremfor nasjonalt. Mangelen på nordisk samarbeid kommer til uttrykk i dårlige jernbaneforbindelser. Dette har uheldige konsekvenser for både miljøet og det nordiske fellesskapet. Norden må bokstavelig talt sveises sammen med jernbaneskinner. 

Hvert år flyr over 1,4 millioner mennesker mellom Oslo og Stockholm. Det er ikke så rart med tanke på at toget tar drøye fem timer. Dette bør forbedres. Oslo-Stockholm 2.55 er en aktør som jobber med akkurat dette. Samtlige rapporter kommer frem til at en oppgradering av strekningen vil kutte reisetiden til under tre timer. Det vil gjøre tog til et reelt alternativ til fly, og ta over mellom 65-70 prosent av markedsandelene. Foreningen Norden støtter opp under initiativet og arbeidet. 

Blant annet er vi nå i gang ned utbedring av Meråkerbanen. Her er det behov for oppgraderte spor, avganger, nattog og elektrifisering. Vi hadde direkte tog mellom Trondheim og Stockholm for 50 år siden, nå vil vi ha de tilbake! Det samme ser vi i String-prosjektet, som jobber for å skape en grønn megaregion fra Oslo gjennom Göteborg og København til Hamburg. 

Bedre infrastruktur vil åpenbart styrke miljøet og skyve Norden i en grønn retning. Det er også en rekke indirekte fordeler, blant annet innenfor næringsliv langs strekningene. Toglinjene vil binde Norden tettere sammen, og videre bidra til å tette gapet mellom Norden og Europa. Det er på tide å gi visjonen for Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030, reelt innhold. En av de første stegene bør være å gå i dialog, planlegge og utnytte potensialet og ressursene som allerede ligger til grunn for et godt jernbanenettverk i Norden. 

I år er det viktigere enn noen gang å feire samarbeidet i Norden og få fortgang i det nordiske samarbeidet, blant annet på infrastrukturområdet. Vi i Foreningen Norden håper at alle vil bruke denne dagen til å hedre våre gode naboer og det fellesskapet vi har i Norden. Flere kommuner, blant annet Trondheim, Oslo og Bergen flagger med de nordiske flaggene, og de vil bli heist på Løvebakken utenfor Stortinget.

Gratulerer med Nordens dag!