Tekst og foto: Anne M. Fogt

‍

I hverdagen spiller folkebibliotekene og dermed også bibliotekarene en sentral rolle i å gjøre publikum interessert i å lese nordisk.  

Päivi Särkelä er finsk, men kom til Norge i 1983, utdannet seg til bibliotekar og tok hovedfag i nordisk språk og litteratur.  Hun har arbeidet som bibliotekar både i Nord-Norge, i Oslo og i Lunner kommune i Akershus. I Finland har hun jobbet i Sibbo – i kommunens bokbuss. Da hun fulgte med sin mann, journalisten Morten Jentoft, til Moskva fikk hun jobb også der.

1. september sluttet Päivi Särkelä som biblioteksjef i Lunner. Hennes inntrykk, basert på mange års erfaring, er at vi generelt leser mye nordisk litteratur. I hvor høy grad det enkelte bibliotek satser på litteratur fra nabolandene, avhenger mye av bibliotekarene. Er de interessert i litteratur fra nabolandene, ja, så er de også opptatt av å vise den fram for publikum.

– Ved biblioteket i Lunner er det fire ansatte som utgjør 2,56 årsverk, og vi fire har fordelt ansvaret ut fra interessene våre. For meg som finsk har det vært naturlig å få kjøpt inn mye finsk litteratur til biblioteket og få publikum til å lese den, forteller hun.

– Folk er ivrige etter å få tak i det nyeste, men da går de glipp av god klassisk litteratur. Derfor startet vi på Lunner prosjekt «Gull på hylla», et tiltak der vi med jamne mellomrom hadde utstilling av både gamle og nye bøker innenfor ett språkområde. En bibliotekarvenninne av meg, Tine Dahl, ble så begeistret for alt dette gull at hun broderte et bilde med teksten: «En ny bok er en bok du ikke har lest før.»

‍

Bokomtale på TikTok

Det bekymrer Päivi at det skal være så vanskelig å få barn og ungdommer til å lese nordisk litteratur, ja til å lese bøker i det hele tatt. En av de store utfordringene for bibliotekene er å få disse grupper til å lese, og hun er ikke fremmed for å ta i bruk utradisjonelle metoder for å få det til.

– Omtale og anmeldelse av litteratur for barn og unge bør få plass i sosiale medier slik som TikTok prøver seg på. For eksempel er finske barnebokforfattere oversatt til norsk, men norske barn må jo få kjennskap til at de finnes.

Litteraturfestivalen på Lillehammer om våren og Nordisk litteraturuke i november er blant de årlige litterære arrangementer som betyr mye for at vi leser hverandres litteratur.

– Til Lillehammer kommer det alltid også nordiske forfatter. Under Nordisk litteraturuke arrangerer biblioteker høytlesing for publikum og streamer ofte arrangementet for å nå ut til et større publikum.

Heier på Arvola

– Hvilken sjanger er publikum mest opptatt av når de skal låne nordisk litteratur?

– Krim blir lest, svarer Päivi Särkelä kontant. Selv mener hun at andre sjangrer er vel så interessante, men hun medgir at det finnes gode krimforfattere som for eksempel finske Eva Frantz.

Danske Solveig Balle skriver i en helt annen stil, men blir – spesielt etter at hun i 1922 fikk Nordisk Råds litteraturpris for «Om udregning af rumfang» – mye lest av yngre lesere. Selv heier Päivi Särkelä på norske Ingeborg Arvola som nylig har fått oversatt «Kniven i ilden», den første boken i hennes romantrilogi, til finsk.

Les på originalspråket

Å lese finsk kan være vanskelig for oss ikke finsk-språklige, men ellers er Päivi Särkelä opptatt av å lese nordisk litteratur på originalspråket. Vi bestemmer oss for å gå innom biblioteket på Torshov og se hvordan det står til med litteratur på nordisk. Frid Hamsun er seksjonsleder ved Deichman Torshov og Nydalen i Oslo, og Päivi Särkelä kjenner henne fra biblioteket på Lambertseter der Päivi var avdelingsleder.

Jo, litteratur på svensk finner vi i egne hyller, men de andre nordiske språkene er ikke representert her. Hvorfor denne forkjærligheten for svensk? Vi stiller spørsmålet til Frid Hamsun som svarer:

– Det skyldes at vi har mange med svensk bakgrunn i denne bydelen. Som dere ser har vi av også egne reoler med tysk, ukrainsk og polsk litteratur på originalspråket. Deichmans innkjøpsavdeling ved hovedbiblioteket i Bjørvika har full oversikt over befolkningssammensetningen i bydelene og lånefrekvensen av bøker på originalspråket.

Gull også i hagen

På vei ut av biblioteket slår intervjueren fast at nå må Päivi Särkelä vel få tid til å lese masse bøker. Selv tror hun at det vil ta en stund før hun kommer dit. For noen år siden tok hun pause fra jobben som bibliotekar og dro til Aurland for å utdanne seg på Sogn Jord- og Hagebruksskole. Nå ser  bibliotekaren og agronomen i økologisk jordbruk fram til å få mer tid til hagen i Oslo og den svære hagen med poteter, grønnsaker og bær som hører til bruket i Finland.  

Gull på hylla og gull i hagen må jo bli en glimrende kombinasjon.

‍

‍