Claes Arvidsson er forfatter og journalist. Nå er han aktuell med boken Söta bror – på spaning etter det svenske Oslo. Boken er en undersøkelse av «svenskhet» i Oslo og Norge, både historisk og i samtiden.  

Ønsker du å styrke det nordiske samarbeidet? Bli medlem i Foreningen Norden!

– Sverige og Norge er som siamesiske tvillinger, sammenvokst med ryggen mot hverandre. Vi er veldig like, men med ulike personligheter, forteller Arvidsson.  

Hver dag går Arvidsson tur med hunden sin langs Drammensveien. Rett overfor Hydroparken  går det en hundremeters lang steinmur. En dag fikk han øye på en blå plakett fra Oslo Byes Vel som fortalte at muren var bygget av svenske krigsfanger i 1807–1808.  

– Nei, det må være feil, tenkte jeg, det var ikke noen krig mellom landene på den tiden. Da jeg kom hjem, søkte jeg det opp, og det var faktisk en kortvarig krig mellom Norge og Sverige som følge av Napoleonskrigene.  

Denne oppdagelsen gjorde ham nysgjerrig. Arvidsson begynte å lure på hvilke andre avtrykk Sverige har satt igjen i Norge opp gjennom historien og hva som utgjør «svenskheten» i Norge i dag.  

Fra Fleksnes til T-banen

Arvidsson begynte å lete og ble overrasket over hvor mange svenske avtrykk det fantes. Bak innredningen i Nationaltheatret stod et svensk møbelsnekkerfirma. Aroma, den mest populære eplesorten, er opprinnelig svensk. T-banen i Oslo er inspirert av Stockholms «tunnelbana». Til og med erkenorske Marve Fleksnes er en omskriving av en engelsk sit-com som er tilpasset og regissert av svensken Bo Hermansson.  

– På den ene siden viser boken hvor viktig svenskheten er og hvordan den har påvirket Norge. På den andre siden viser boken også hvor nært Sverige og Norge står hverandre, sier Arvidsson.

Partysvenske

Hvem er svenskene som bor i Norge? Spørsmålet har naturligvis like mange svar som det finnes folk.  

– Mange har kanskje inntrykk av at svensker kommer til Norge for å jobbe som servitører, men en stor del av arbeidsinnvandrerne har spesialkompetanse, og mange jobber for eksempel innen helsevesenet, forteller Arvidsson.

Et kapittel i boken er viet nettopp denne forestillingen om unge svensker som kommer til Norge for å jobbe en kortere periode: De bor i kollektiv, jobber hardt – og fester mye. Dette skapte uttrykket «partysvenske», som en betegnelse på bølgen av svensker som reiste til Norge i etterkant av finanskrisen i 2008.

Finnes partysvensken?

Arvidsson ler, – Ja, jeg har intervjuet noen «partysvensker» i arbeidet med denne boken. I samtalen har mange vært åpne om at det er fint å være partysvensk, men disse utgjør bare en liten del av svenskene i Norge.  

Arvidsson forteller at for mange unge mennesker er de norske lønningene forlokkende, men også at Norge er et slags lavterskel-eventyr. Mange tar turen for å oppleve noe nytt, samtidig som det ikke er for fremmed. Det er kort reisevei, man kjenner mye av kulturen og språket. Det er rett og slett praktisk og trygt.  

Perspektiv på nasjonalismen

– Hvem bør lese boken?

– Boken henvender seg til et allment interessert publikum, både til svensker og nordmenn. Jeg håper den tilbyr nye perspektiver. For eksempel har nordmenn mye større grad av nasjonalisme enn svenskene. I Sverige spøker man om at den svenske nasjonalismen består i at det ikke skal finnes noen nasjonalisme, ler Arvidsson.

– Jeg kan bejae den norske nasjonalismen, for den er så lite ekskluderende. Samtidig tror jeg det er fint å få perspektiv på nasjonalismen og se hvor mye som har en svensk klangbunn og hvor mye Sverige har betydd for samfunnsutviklingen, alt fra det norske første pop-bandet til banebrytende feminisme.  

Om vi ser tilbake i historien, legger han til, er det viktig å nyansere bildet av både unionen og det «svenske sviket» under okkupasjonsårene.  

Har troen på samarbeidet

Claes har en urokkelig tro på det nordiske samarbeidet og tror at forholdet mellom landene kommer til å bli helt fint etter pandemien.  

– Jeg er sikker på at gnisningene kommer til å blåse over. I bunnen liker vi hverandre og har et utrolig omfattende samarbeid på veldig mange områder. Tross den uheldige situasjonen vi er i nå, fortsetter samarbeidet, men kanskje i andre former, avslutter Arvidsson.

‍