Nylig møttes Hilde Sandvik og Hildri Gulliksen i Ukeslutt hos programleder Lin Beate Gabrielsen, og spørsmålet er – hvorfor dubbes barne-TV?

Hør hele Ukeslutt her. (Dette intervjuet hører du fra ca 46 minutter ut i programmet.)

‍

– Dette er en kamp som har pågått i mange år. NRK er så lei av dette spørsmålet. Bare de ser meg, så blir de så lei, sier Hilde Sandvik.

Sandvik sier det er tåpelig å dubbe TV-programmer fra svensk og dansk til norsk, fordi de skandinaviske språkene mer eller mindre kan forstås som dialekter av samme språk.

–  Vi som vokste opp med Pippi, vi skjønte svensk ganske tidlig. Men når vi dubber språket, tar vi fra barn muligheten til å ta del i det rike språkfellesskapet som det skandinaviske språkområdet faktisk er, sier Sandvik.

Hildri Gulliksen, redaktør i NRK Super sier til Ukeslutt at de skandinaviske programmene dubbes slik at ikke barna frarøves fullverdige innholdsoplevelser. Det er innholdsopplevelsene som er førende.

–  NRKs oppdrag er først og fremst og styrke norsk språk og kultur og NRK Supers visjon er det sterkeste felleskapet for alle barn i Norge. Hvis vi skal skape det felleskapet, må vi gi barn et innholdstilbud som de faktisk forstår. Mange barn strever med å lære seg norsk godt nok, og de fleste under 10 strever med å lese undertekster. Hvis vi sender alt på dansk og svensk og ikke dubber noe, så frarøver vi barna muligheten til å få fullverdige innholdsoppleveser.

Gulliksen forteller at de fortsatt publiserer mye på svensk og dansk. Senest i sommer publiserte NRK en serie i 104 episoder av den populære serien «Klassen» på svensk.  Og «No worries» sier Hildri Gulliksen, for NRK Super publiserer fortsatt Pippi og Emil på svensk.

Voksenperspektiv og markedstenkning

 Hilde Sandvik er ikke enig i at barn ikke vil forstå programmer som sendes på de skandinaviske originalspråkene. Hun mener NRK tolker hva som er best på vegne av barna, uten at det ligger noe forskning på dette til grunn.

–  Her høres det ut som vi tar et voksenperspektiv, og går inni hodene på barn og sier hva som er vanskelig og ikke vanskelig for dem. Det er ingen forskning som tyder på at dette stemmer. NRK har et annet siktemål med sin dubbing, nemlig at unger ikke skal miste konsentrasjon, og skru over på noe annet. Det er markedstenkning som ligger i bunnen. Da kan vi være ærlige på det.

Sandvik peker på at NRK ikke har et mandat slik som alle andre, men at de faktisk har et spesielt ansvar som allmennkringkaster. NRK bør eksponere barn for de skandinaviske språkene, for barn lærer. Voksne lærer også. Selv har Sandvik gode erfaringer fra sitte eget program. «Norsken, Svensken og Dansken».

–  Folk har stor tålmodighet til å teste egne grenser. Norge er et land med mangfold av dialekter, og folk lærer å utvide og øke kapasiteten sin til å forstå.  

Er det en reell frykt at barn skal velge vekk TV- programmer som ikke er dubbet, spør programleder Lin Beate Gabrielsen. Redaktør Hildri Gulliksen svarer at det både er en frykt, og en reell erfaring for NRK Super.

– Barn ser mindre på TV som ikke er dubbet, sier redaktøren. Programmene på originalspråk er langt mindre sett enn de som er dubbet. Likevel viser vi programmene på originalspråk av og til, fordi vi synes at det har en verdi at barn blir eksponert for de språkene.

Nytteverdi eller skandinavisk nostalgi?

 NRK Supers redaktør Gulliksen mener Sandvik har en nostalgisk inngang til temaet dubbing.

–  Da jeg var barn ble jeg nødt til å sitte der og se på det som ble sendt på svensk og dansk på TV, og det er klart at jeg lærte språkene da. Men jeg hadde heller ikke noe valg.  I dag har alle barn hele verdens medietilbud rett inn i stua. Og da velger de ikke ting som de ikke forstår. Det er ikke vanskeligere enn det, sier Gulliksen.

Gulliksen forteller at NRK Super gjerne vil gjøre begge deler, både gir barn tilbudet om skandinavisk TV på originalspråket, og en fullverdig medieopplevelse – men først og fremst en fullverdig medieopplevelse på barnas egne premisser.

Hilde Sandvik understreker i Ukeslutt at dette ikke handler om nostalgi for henne, men noe mye større. Det handler om språkfellesskap og tillit til nabolandene.  

–  Det er faktisk vesentlig at vi har tillit over landegrensene, og språk er noe av det viktigste vi har.

Sandvik sammenligner NRK Supers argumentasjon for dubbing som å gi barna sukker «fordi barn liker sukker best». Holdningen med å velge noe fordi barn velger det andre bort, sånn gjør vi jo ikke med barn ellers i livet? Barn må jo eksponeres for mye smak hvis du skal utvikle smak, sier Sandvik.

Har ikke NRK et spesielt ansvar her?, spør Ukeslutts programleder Lin Beate Gabrielsen.  

–  Vi tar oppdraget som allmenkringkaster veldig alvorlig, barna får en bred vifte av innhold. Men vi må hele tiden gjøre det på en måte som er attraktiv for dem. De må kunne forstå innholdet, synes det er attraktivt, og velge det, avslutter Gulliksen.

Visste du at Foreningen Norden arbeider målrettet mot dubbing av TV-programmer for barn? Vi mener alle barn har rett til å ta del i det rike skandinaviske språkfelleskapet, fordi dette gir barn og unge tilgang på et nordisk hjemmeområde bestående av 27 millioner mennesker. Når skandinavisk er språket og Norden er hjemmeområdet vil barna i fremtiden få langt flere muligheter i livet, for arbeid, studier og bosetting. Kort fortalt: Det er gode grunner til å la barna lære skandinavisk, når de ser på TV!

 Les mer om vårt viktige arbeid her: Ja til skandinavisk! og meld deg inn i dag!

‍